Hopp til hovedinnholdet

Norsk-rumensk samarbeid om restaurering av myr

mg202402_2024-02-28 14.13.16

Norske og rumenske prosjektdeltagere samlet ved Melkefoss i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther

Norske og rumenske forskere samarbeider om restaurering av myr og våtmarksområder i Romania. I slutten av februar møttes deltagerne til prosjektmøte hos NIBIO på Ås før de sammen besøkte Svanhovd i Pasvikdalen.

Romania er kjent for sitt varierte landskap og rike biologiske mangfold. Her finnes mer enn 33 000 dyrearter og 3 700 plantearter. De enorme skogene i fjellkjeden Karpatene huser Europas største bestand av store rovdyr og hele 40 % av alle pattedyrartene på kontinentet.

De siste tre årene har NIBIO samarbeidet med The Research and Development Institute for Wildlife and Mountain Resources (ICDCRM) – et relativt nystartet forskningsinstitutt lokalisert i Miercurea Ciuc – en liten by med 35 000 innbyggere i det østlige Transylvania.

Typisk myrlandskap med myrull. Stăvilarul lui Kovács. Foto: Adorjan Tamas
Typisk myrlandskap med myrull. Stăvilarul lui Kovács. Foto: Adorjan Tamas

Repeat – Restaurering av våtmarker og torvmyrer i Midtregionen

RePeat-prosjektet har pågått siden våren 2022 og er nå inne i sin avsluttende fase. Målet har vært å stoppe tapet av biologisk mangfold og å restaurere våtmarker og torvmyrer i sentrale deler av Romania.

På 1960- og 70-tallet ble det gjennomført ulike dreneringstiltak for å tilrettelegge for mer landbruksjord. Nå jobber forskerne med å restaurere myrområdene og tilbakeføre vannet.

 – I prosjektet jobber vi med 13 torvmyrer i 12 ulike områder, forteller Ágnes Keresztesi – forskningsdirektør ved ICDCRM.

– Samtlige myrområder ligger i fylkene Covasna og Harghita, noen timers kjøring nord for hovedstaden Bucuresti.

Et av tiltakene har vært å gjenskape den naturlige vegetasjonen, blant annet gjennom å fjerne fremmede og invaderende arter. Forskerne har også samlet inn frø fra typiske myrplanter.

– Vi har installert elektriske gjerder for å holde beitedyr unna de restaurerte områdene, forteller Keresztesi. Dessuten har vi etablert nye drikkeplasser, slik at kuene kan få tilgang på vann utenfor myrområdene.

– I samarbeid med skoler i området har vi samlet inn søppel og drevet holdningsskapende arbeid for å øke bevisstheten rundt torvmyrenes funksjoner og verdi. I tillegg har vi etablert naturstier og plakater med informasjon om myrdannelse, vegetasjon og dyreliv i området.

– Myrområdene er viktige både for planter og dyr. De spiller også en svært viktig rolle når det kommer til karbonlagring.

Repeat-prosjektet ledes av ICDCRM og gjennomføres i samarbeid med NIBIO og The National Agency for Natural Protected Areas (ANANP) i Romania.

Landskapet er ryddet for installering av elektriske gjerder. Tinovul Apa Roșie – Fagul Rotund. Foto: Adorjan Tamas
Landskapet er ryddet for installering av elektriske gjerder. Tinovul Apa Roșie – Fagul Rotund. Foto: Adorjan Tamas

Satellittdata viser at prosjektet allerede har gitt resultater

Ved hjelp av fjernmålingsteknologi (RS-teknologi) kan forskerne se effekten av de ulike tiltakene på grunnvannstanden og våtmarkenes utvikling. NIBIO har analysert satellittdata for å sammenligne de restaurerte områdenes egenskaper i 2016 og 2023.

– Analysen viser at de restaurerte torvområdene generelt sett har blitt våtere, forteller NIBIO-forsker Robert Barneveld.

– Myrene holder lengre på vannet enn før restaureringen. Disse resultatene viser at prosjektet allerede etter en kort gjennomføringsfase har hatt en positiv effekt på våtmarkenes hydrologi.

Prosjektdeltagere fra Norge og Romania samlet på Utnes i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther
Prosjektdeltagere fra Norge og Romania samlet på Utnes i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther

Besøkte Norge og Pasvikdalen

Ágnes Keresztesi og 15 kolleger fra ICDCRM og det rumenske Departementet for miljø, vann og skog, besøkte Norge i slutten av februar.

Første stopp var NIBIOs hovedkontor på Ås der de deltok på en faglig workshop med innlegg fra norske og rumenske forskere. Deretter gikk turen nordover til Kirkenes og Pasvikdalen. I løpet av fire dager fikk rumenerne lære mer om NIBIO Svanhovd og stasjonens ulike forskningsaktiviteter. De fikk besøke nasjonalparkutstillingen og DNA-laboratoriet. Dessuten fikk de høre foredrag om myr- og jordprosjekter ved NIBIO Svanhovd, brunbjørn og det rike fuglelivet i grenseområdet.

Det ble også tid til et besøk i Kirkenes og en busstur langs den russiske grensen. Her fikk de blant annet besøke Melkefoss kraftverk og Skrøytnesmyra – en typisk lapplandshøgmyr med variert vegetasjon og rikt fugleliv.

Noe nordlys ble det imidlertid ikke denne gang.

logo_en.png

 

Prosjektet er finansiert av EØS-midler fra Iceland-Liechtenstein-Norway Grants.
Prosjektet er finansiert av EØS-midler fra Iceland-Liechtenstein-Norway Grants.
Myrlandskap etter fjerning av unge, invaderende planter. Stăvilarul lui Kovács peat bog. Foto: Adorjan Tamas
Myrlandskap etter fjerning av unge, invaderende planter. Stăvilarul lui Kovács peat bog. Foto: Adorjan Tamas
Landskap etter installering av elektrisk gjerde. Stăvilarul lui Kovács. Foto: Adorjan Tamas
Landskap etter installering av elektrisk gjerde. Stăvilarul lui Kovács. Foto: Adorjan Tamas
Feromonfelle for granbarkbille installert. Tinovul Luci Centru. Foto: Adorjan Tamas
Feromonfelle for granbarkbille installert. Tinovul Luci Centru. Foto: Adorjan Tamas
Deltagerne samlet utenfor NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther
Deltagerne samlet utenfor NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.