NIBIO-forsker skal lede nasjonalt FoU-forum for geografisk informasjon

Hver dag tar norske kommuner og fylker viktige beslutninger om hvordan arealene skal brukes. Hvor kan vi bygge en ny vei med minst mulig naturinngrep? Hvilke områder er mest utsatt for flom? Hvor finner vi de beste arealene for vindkraft? Kart er et uunnværlig verktøy for saksbehandling, planlegging og dialog. Kontinuerlig forskning og utvikling (FoU) er viktig for at forvaltningen, redningstjenestene og forsvaret skal ha tilgang til den kartinformasjonen de trenger.

– Uten geografisk informasjon og kartdata ville mye av samfunnsplanleggingen i Norge stoppe opp, sier Jonathan Rizzi. Han er forsker ved NIBIO og ny leder for FoU-forum for geografisk informasjon.

– For å møte behovet for kunnskapsutvikling i Kart-Norge, trenger vi flere forskere med på laget. Det er dette FoU-forumet jobber for å få til.

Forumet er opprettet under Norge Digitalt, et samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon, eller som er store brukere av slike data. Avtalen sikrer fri dataflyt mellom offentlige aktører. NIBIO har en sentral rolle i Norge Digitalt-samarbeidet som leverandør av stedfestet informasjon. Instituttet utvikler også systemer og tjenester. FoU-forumet skal være et nasjonalt samlingspunkt for forskning og utvikling på dette området.

NIBIO og Kartverket hånd i hånd

Fagdirektør i Kartverket, Anne Guro Nøkleby, er også levende opptatt av kart og FoU. Hun er dessuten sekretariatsansvarlig i FoU-forumet. Kartverket koordinerer samarbeidet om geografiske data i Norge og fungerer som støttespiller ved gjennomføring av FoU-forumet sine arrangementer.

– Vi fikk status som forskningsorganisasjon for drøye to år siden og er opptatt av å få fram det potensialet geografisk informasjon har som forskningsområde, forteller Nøkleby. 

– Vi må samarbeide mer. Da kan vi sikre at vi ivaretar behovene og satsingsområdene til ulike aktører på en god måte. Vi trenger også en tettere kobling mellom forsknings- og forvaltningssektoren, sier Nøkleby.

Tre kritiske forskningsutfordringer

Rizzi peker på tre hovedområder hvor forskning og utvikling er avgjørende for at kartdata skal kunne tjene samfunnet på best mulig måte. Geografisk informasjon må være oppdatert og av god kvalitet, lett å få tak i og sikret mot angrep og uønsket bruk.

– Gode beslutninger krever oppdaterte kart, men oppdatering tar tid. Forskning og utvikling på bruk av ny teknologi som droner, satellitter og kunstig intelligens, kan effektivisere innsamling og analyse av geografisk informasjon og sikre god kvalitet, forklarer Rizzi.

– Det er også helt nødvendig at informasjonen er lett tilgjengelig. Derfor må vi ha gode datasystemer for å lagre og dele. Det krever også at ulike datasystemer fungerer godt sammen. Her kan vi blant annet få hjelp av kunstig intelligens, fortsetter han.

Sist, men ikke minst, legger Rizzi vekt på datasikkerhet. Rett person må ha tilgang til rett informasjon til rett tid. Samtidig må vi være sikre på at samfunnskritisk informasjon ikke havner på feil sted. Vi må finne en balanse mellom åpenhet og sikkerhetshensyn.

Bygger videre på 30 år med samarbeid

Norge har lang erfaring med å samarbeide om etablering og oppdatering av geografisk informasjon. Geir Harald Strand er forskningsleder ved NIBIO Kart og statistikk. Han har vært aktivt med i arbeidet med å etablere dagens system. Strand forteller at Norge har kommet langt når det gjelder samarbeid mellom eiere og brukere av data, men at vi nå står overfor nye utfordringer.

– For 40 år siden var det manglende samordning i Kart-Norge. Ulike etater kartla de samme områdene på forskjellige måter, noe som var både ineffektivt og dyrt, forteller Strand.

Gjennombruddet kom med Geovekst-samarbeidet i 1992, der etatene begynte å samarbeide om kartproduksjon, etablering, drift og oppdatering.

– I stedet for at Kartverket, kommunene, Statens vegvesen og landbruksforvaltningen leide inn hvert sitt fly som fløy over det samme området for å ta flybilder, ble vi enige om at Geovekst-samarbeidet skulle samordne dette. Dermed kunne vi kartlegge mye større areal innenfor samme budsjett, sier Strand.

– Kommunene har mye av ansvaret for oppdatering. De har ulik kapasitet, noe som har ført til geografiske forskjeller i datakvalitet. Forskning og utvikling kan hjelpe oss å finne bedre løsninger for kommunene.

Tidlig på 2000-tallet ble det etablert et enda bredere samarbeid om deling av kartdata mellom offentlige etater, og i 2010 fikk Norge en egen geodatalov som regulerer samarbeidet mellom de mange etatene som deler og bruker geografisk informasjon i Norge.

Trenger flere forskere på laget

Selv om samarbeidet om innsamling og lagring av kartdata fungerer godt, mener Rizzi at forskermiljøene på geografisk informasjon trenger å samarbeide mer.

– Vi har et utmerket samarbeid mellom offentlige aktører, men vi trenger større deltakelse fra universiteter og forskningsinstitutter. Mange av dagens og framtidens utfordringer, krever forskning for å løses, og vi trenger kompetanse på tvers av fagområder for å møte disse utfordringene, avslutter Rizzi.