Naturindeks for Norge 2025 lansert i dag

Naturindeksen viser hvordan det står til med mangfoldet av arter i sju hovedøkosystemer i Norge. Den brukes til å vurdere om naturen blir bedre eller dårligere over tid, og er et viktig hjelpemiddel i norsk miljøforvaltning.

Miljødirektoratet har ansvaret for å oppdatere naturindeksen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Det vitenskapelige ansvaret ligger hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NIBIO har vært med siden starten

NIBIO har deltatt i arbeidet med Naturindeks for Norge siden starten i 2010. Instituttet har ansvar for to av de sju hovedøkosystemene i indeksen: Skog og Åpent lavland.

Seniorforsker Ken Olaf Storaunet har hatt ansvaret for Skog, og forsker Line Johansen har vært ansvarlig for Åpent lavland. Begge sitter i ekspertgrupper som Miljødirektoratet har opprettet. NIBIO har også ansvaret for å få inn data om en del av indikatorene. Dette gjelder særlig på skogområdet. Her er for eksempel Landsskogtakseringen et viktig datasett.

Små endringer siden 2020

– Hovedkonklusjonen i Naturindeks for Norge 2025 er at det ikke er så veldig store endringer siden 2020. Endringene blir mer synlige i et lengre tidsperspektiv og når man studerer enkelte indikatorer. Indikatoren tilstand kystlynghei har for eksempel hatt en stor nedgang fra 1990 til 2025, forteller Johansen.

Det er de akvatiske hovedøkosystemene som ser ut til å klare seg best: Våtmark, Ferskvann, Kystvann og Hav har alle indeksverdier mellom 0,6 og 0,8. På den annen side har Skog og Åpent lavland de laveste indikatorverdiene (henholdsvis 0,447 og 0,445).

– Det betyr at det er disse to hovedøkosystemene som klarer seg dårligst, og slik har det egentlig vært hele tiden, forklarer NIBIO-forskeren.

Naturindeksverdien for skog øker sakte

– Etter 2014 har det imidlertid vært en gradvis økning i naturindeksverdien for skog, forteller seniorforsker Ken Olaf Storaunet.

– I stor grad er det nøkkelindikatorene som bidrar til denne økningen, og da særlig indikatorene blåbær, gammel skog og mengde stående død ved.

De viktigste påvirkningsfaktorene i skog er arealinngrep, beskatning/høsting og klima. I tråd med nasjonale mål har avvirkningen av skog økt markant de siste 10-15 årene. Samtidig blir det mindre av den naturnære skogen som har sin opprinnelse i de gamle hogstformene dimensjonshogst (avvirkning av de største og mest verdifulle trærne) og gjennomhogst (uttynning av sko­gen).

– Det er nettopp i slike områder vi i dag finner mest død ved og gammel skog. Over tid kan dette føre til en lavere naturindeksverdi, forteller Storaunet.

– Dette vil trolig slå sterkere ut i Sørøst-Norge, der andelen naturnær skog allerede er lav.

Hva er Åpent lavland?

– Åpent lavland handler i all hovedsak om kulturlandskap, forteller Line Johansen.

– I praksis omfattes alt det åpne landskapet vi har under skoggrensa i Norge, inkludert naturtyper som semi-naturlig eng, semi-naturlig strandeng, kystlynghei og naturlig åpen mark under skoggrensen.

– Hovedøkosystemet omfatter både naturlige og kulturbetingede naturtyper, men vi har hovedsakelig indikatorer for de kulturbetingede naturtypene, fortsetter Johansen.

Arter forsvinner når landskapet gror igjen

Den viktigste påvirkningsfaktoren innen Åpent lavland er opphør av bruk og skjøtsel. Det vil si at de kulturbetingede arealene ikke lenger blir beitet eller slått, eller at kystlynghei ikke lenger blir brent. Konsekvensen av dette er at landskapet gror igjen og blir til skog.

Andre viktige påvirkningsfaktorer er nedbygging, skogplanting og spredning av fremmede arter.

– Forurensing er faktisk også en viktig påvirkningsfaktor, forteller Johansen.

– Vi har fortsatt en del langtransportert forurensing i form av nitrogen, og de kulturbetingede naturtypene tåler veldig lite nitrogenanriking før de blir degradert. Alle de kulturbetingede naturtypene i Åpent lavland står faktisk i fare for å forsvinne. De er derfor oppført på «Norsk rødliste for naturtyper».

Viktig med godt datagrunnlag

Naturindeks for Norge baserer seg på flere ulike typer datakilder: overvåkingsdata, modellering, ekspertvurderinger og såkalt imputering. Det siste vil si at man fyller inn manglende data i et datasett ved hjelp av en metode eller modell som estimerer hvilke verdier som mest sannsynlig burde stått der.

– I utgangspunktet skal man basere seg på de dataene man har. Alle data har en verdi. Det er imidlertid store forskjeller mellom hovedøkosystemene, forklarer Johansen.

– Innen Skog har vi ganske mye overvåkingsdata, men når det gjelder Åpent lavland har vi nesten ikke overvåkningsdata i det hele tatt. Dette er en utfordring. Nesten halvparten av alle dataene vi bruker innen Åpent landskap er ekspertvurderinger, resten er stort sett modellberegninger.

Johansen forteller at NIBIO drifter et overvåkingsprosjekt for seminaturlig eng som blir ferdig med sitt første omløp i år. Herfra vil man snart få data som kan erstatte ekspertvurderingene.

– Etter hvert håper vi også å få satt i gang overvåking av andre naturtyper i kulturlandskapet, for eksempel kystlynghei.

Viktig med aktivt jordbruk

En av de viktigste faktorene for å ta vare på biologisk mangfold i Åpent lavland, er å sørge for at vi har et aktivt jordbruk over hele landet. De føringene og tilskuddsordningene som finnes i landbrukspolitikken er faktisk helt avgjørende for hvordan det går med det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet.

– Vi vet også at situasjonen kan bli bedre ved hjelp av naturrestaurering. Vi er inne i FNs tiår for naturrestaurering og Miljødirektoratet satser mer på dette enn noen gang. Derfor finnes det håp om forbedring i løpet av neste femårsperiode, avslutter Johansen.