Invasjon av kålmøll over hele landet
Forsker Annette Folkedal Schjøll i NIBIO ved et av forsøksfeltene på Ås som sterkt angrepet av kålmøll. Foto: Olaf Schjøll.
- Mange har ikke opplevd så store angrep på 20 år, og avlingene med kålplanter eller raps er sterkt redusert og for enkelte helt ødelagt. Kålmøllen har kommet i store svermer fra utlandet, antakelig Russland og Baltikum, og nå er 2. generasjon i ferd med å etablere seg i norske åkre.
Det sier forsker Annette Folkedal Schjøll i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Tidlig i juni ble det meldt om full sverming flere steder på Østlandet. Nå er det rapportert angrep over hele landet, samtidig som møllen har lagt nye egg og 2. generasjon er i ferd med å etablere seg.
– Flere generasjoner i samme åker gjør det vanskeligere for produsenten å sette inn effektive tiltak, sier forskeren, som sjøl kan vise til sterke angrep NIBIO’s forsøksfelt på Ås.
Med vind fra sør-øst
Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Det er fordi det forflytter seg over store områder i stort antall, har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. I typiske herjingsår kommer voksne individer med sørøstlige vinder, som oftest fra Russland, Ukraina og de baltiske landene.
- Hittil har vi ikke registrert at kålmøll overvintrer i Norge. Men med kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne er de vanskelige å bli kvitt den enkelte sesong, sier Annette Folkedal Schjøll. At det er ekstra mye i år kan skyldes stor oppblomstring i sør-øst kombinert med vindforholdene på de rette tidspunktene.
Kålmøllen transporteres passivt i høye luftlag, og mens det tidligere var 10 – 12 år mellom såkalte herjingsår i Norge, er det nå registrert sverming både i 1995, 2010, 2013, 2014. Konsekvensene av årets angrep er alt fra ødelagte avlinger til at forebyggende tiltak har redusert skadeomfanget.
Hele landet
- Vi hadde også kålmøllangrep for to år sida, men rett etter utplanting i år så vi det var noe alvorlig var på gang. Det var flyvende møll i kornåkre, plener, kjøkkenhager og i helt andre mengder enn vi hadde sett før, forteller John Borten i Melhus. Han har 100 dekar matkålrot, herav 35 dekar som plantes ut. Sprøyting mot selve møllen i åkeren ville dermed være lite effektivt, og han venta til det kom larver på bladene.
Kålmøllhunnen legger sine egg på bladene, og etter hvert som larvene klekkes vil de spise av bladverket. De vil igjen utvikle seg til fullvoksen kålmøll fra to til tre uker.
- Jeg bruker luftassistert sprøyte og fikk vinkla bommene slik at det jeg delvis fikk sprøyta under bladene. Hittil er det veldig liten skade på kålplantene, så blir det med dette er jeg fornøyd. Men det kommer en ny generasjon, så det er ikke over, sier John Borten.
- I Troms har vi også store angrep som i resten av landet, sier produsentrådgiver Kristin Sørensen i Tromspotet. Men vi dyrker kålrot og Målselvnepe under duk, som foreløpig skjermer mot angrep. Derfor blir det først aktuelt med kjemisk behandling når den fjernes, sier hun.
Også oljevekster
Kålmøll er også den største skadegjøreren i oljevekster denne sesongen, melder Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Skadene er mange steder betydelige med oppspist bladverk. Men selv om enkelte åkre har kommet godt fra første runde, kan det komme nye angrep når larvene har utviklet seg til voksne møll.
I Romedal i Stange har kornprodusent Gjermund Ruud Skjeseth gitt opp årets rapsåker.
- Rett etter oppspiring så det ut som noen hadde skutt med hagle i åkeren. Både blad og hovedskudd var oppspist. Jeg sprøyta en gang, men synes det var både dårlig oppspiring og mye insekter. Derfor ville jeg ikke koste på flere behandlinger, sier Skjeseth som sådde 85 dekar raps. Trøsten er at årets kornåkre ser veldig bra ut!
KONTAKTPERSON
Undersøker resistens
Kålmøll er kjent for å være et vanskelig skadeinsekt å bekjempe, sier Annette Folkedal Schjøll i NIBIO. Kjemisk plantevern er effektivt dersom du treffer larvene på rett tidspunkt, men det er begrensninger både i tilgjengelige midler og antall ganger en kan sprøyte.
- Kålmøllen utvikler lett resistens, og vi vet ikke hvilke stoffer den har vært utsatt for der den kommer fra. Derfor har Norsk Landbruksrådgivning (NLR) samlet inn kålmøllarver fra ulike distrikter som vi har testet virkningen av 3 kjemiske midler på. Vi er ikke ferdige med jobben, men det kan se ut for at ett preparat har redusert virkning, og dette bør undersøkes nærmere. Resultatene fra resistenstestingen er noe usikre på grunn av høy dødelighet i den ubehandlete kontrollen forårsaket av naturlig forekommende insektpatogene sopper. Noe som egentlig er bra for produsentene, selv om det er forstyrrende for testmetoden, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll.
Tiltak mot kålmøll
Naturlige fiender
Kålmøll har mange naturlige fiender. På verdensbasis er det bl.a. påvist 135 arter av parasitoider som angriper egg, larver eller pupper av kålmøll. Sent i sesongen kan snyltevepsene slå ut store antall møll. I tillegg til sopp og snylteveps, hjelper også andre nyttedyr som f.eks. biller, teger, gulløyer, rovfluer og edderkopper til med bekjempelsen.
Det er først og fremst i økologisk dyrking og ved god bruk av integrert plantevern at forholdene ligger til rette for naturlig biologisk kontroll fordi bruk av kjemiske plantevernmidler kan hemme nytteorganismene.
Insektnett
Dekking med insektnett kan redusere skadeomfanget, men forhindrer ikke skaden fullstendig. Kålmøll kan komme seg inn under nettet og har også evnen til å legge egg gjennom nettingen, noe som gjerne skjer i årene med størst sverming.
Kjemisk bekjempelse
Kjemisk bekjempelse av kålmøll er den mest effektive metoden for bekjempelse, men også dette kan være en utfordring. Kålmøll er kjent for å være et vanskelig skadeinsekt å bekjempe. Forventer man «kålmøllinvasjon» er det viktig å være tidlig ute med bekjempelsen, mens larvene er små og før de skjuler seg for godt inne i hodene eller mellom bladene. Små larver er lettest å bekjempe og siden eggene klekkes etter 5-6 døgn bør man vurdere gjentatte behandlinger, men med preparater med ulike virkningsmekanismer, for å unngå resistensutvikling.
Riktig sprøyteteknikk kan være vel så viktig som riktig sprøytetidspunkt og riktig valg av plantevernmiddel.
Lenker
Ny kålmøllinvasjon i år! - Nibio
– Kan forvente nye angrep - NLR
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
