Ny invasjon av kålmøll i år

Siden midten av mai har horder av kålmøll ankommet Norge med varme vinder fra Russland. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) melder om observasjoner i alle landsdeler. Dette tyder på at vi står ovenfor et nytt herjingsår med potensiale for store skader i kålvekst-, raps- og rybsåkre om forholdene ligger til rette for kålmøllen.

Dårlig vær har bremset utviklingen

- Jeg fant kålmøll i stua mi i går. Har de først kommet finner du dem mange steder, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll. Hun forteller at det har vært observasjoner i hele landet fra Troms til Agder fra 17. mai og utover, men kjølig og fuktig vær de siste ukene har vært med på å bremse utviklingen.

- Kjølig og vått vær har bremset utviklingen og forekomsten av kålmøll i hele landet. Svermende kålmøll observeres fortsatt, men i mye mindre grad enn rundt 20. mai. Det er observert egg, men mange steder er det ennå ikke funnet larver. Enkelte plasser er det funnet små, nyklekte larver, opplyser hun.

Folkedal Schjøll påpeker imidlertid at dersom det nå blir en endring til varmere og tørrere vær, er det viktig å være oppmerksom og følge med i egen åker.

- Når værprognosen viser godt og varmt vær framover er det spesielt viktig med tidlig bekjempelse. Små larver er lettest å bekjempe og siden  eggleggingsperioden er lang bør man vurdere gjentatte behandlinger, men med preparater med ulike virkningsmekanismer, for å unngå resistensutvikling, sier hun.

Herjer hyppigere

Kålmøllen er et av de viktigste skadeinsektene på kålvekster i hele verden.

-En herjingsperiode varer i 1-3 år. Det mistenkes at noen kålmøll overvintrer, men det kommer an på vinteren. De store angrepene får man først ved innsverming fra utlandet. Er det store mengder på kontinentet, og vindforholdene er riktige, kan man få flere innsvermingsperioder, sier NIBIO-forskeren.

Tidligere sa man at slike herjingsperioder kunne vare i 1-3 år og at det var 10-12 år mellom herjingene. Dette ser ikke lenger ut til å være tilfelle, ifølge Folkedal Schjøll.

Det er tidligere registrert herjingsår i Norge i 1946, 1958, 1995, 2010, 2013, 2014 og 2016.

Hun forteller at det i slike år typisk er en varm tidlig vår i øst og sør. Når populasjonene blir store der, søker kålmøllen seg opp i høyere luftlag for å bli vindtransportert til nye områder.

- I år tror vi at innflyvingen kommer fra Russland. University of Warwick har laget en oversikt som viser funn av kålmøll. Her ser man tydelig hvordan vindstrømmene har tatt med seg kålmøll, først til Finland og videre til Sverige, senere kommer de til Norge og Storbritannia.

Sterkt avhengig av temperatur

- Når kålmøllene kommer til Norge lander de hvor som helst, forteller NIBIO-forskeren. De kan dukke opp i skogen eller i kulturer som ikke gir livsgrunnlag, som korn og gulrot.

-Når de får summet seg litt vil de aktivt søke etter kålvekster og oljevekster. Dersom det er slike kulturer i nærheten, legger de egg der.  Utviklingen videre er temperaturstyrt. I Sør-Troms var det for eksempel for tidlig i år. Det kom horder av kålmøll, men det var ikke plantet kålvekster enda.

Hun sier de som har oppal i veksthus kan få problemer med at kålmøllen finner veien gjennom lufteluker osv. Hvis møllen ikke finner dyrkede kålvekster, kan den prøve å overleve på ugras fra korsblomstfamilien.

Den voksne kålmøllen lever i ca. to uker, og en hunn legger mellom 70 og 300 egg. Ved norske temperaturforhold vil eggene klekke etter ca. en uke. Larvene har en utviklingstid på tre til fire uker, og puppene klekker etter 5-15 dager.

- Utviklingstiden er altså sterkt avhengig av temperatur og vertsplante, og går for eksempel raskere på kinakål enn på hodekål, avslutter forskeren.