Hvordan unngå resistensfella?

Gråskimmel i jordbær, kålmøll og potettørråte.  Alle er kjente skadegjørere, der førstnevnte har fått spesielt mye medieomtale i sommer. Samtidig er de tre skadegjørerne utsatt for resistenspress, og det bekymrer både produsenter og forskere. Resistens har blitt et økende problem i Norge som i resten av verden. En rapport fra 2014 viser blant annet funn av resistens eller nedsatt følsomhet hos til sammen 27 planteskadegjørere.

Vil overvåke resistens

- Denne situasjonen utvikler seg stadig. Dersom resistensproblemet skal løses må vi vite hvilke planteskadegjørere i Norge som til enhver tid er resistente mot plantevernmidler for deretter å kunne foreslå riktige tiltak. Det sier forsker og avdelingsleder Ingeborg Klingen i Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. Hun leder avdeling «Skadedyr og ugras», og mener det bør etableres et kontinuerlig overvåkningsprogram for å få til dette.

- Resistenssituasjonen vi nå opplever hos mange planteskadegjørere minner om resistenssituasjonen vi ser ved økt antibiotikabruk hos mennesker, sier Klingen.

Rapport

- De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp i flere kulturer, bekrefter også seniorforsker Nina Svae Johansen i NIBIO. Hun ledet prosjektet «Redusert risiko for utvikling av plantevernmiddelresistens» som la frem sin sluttrapport i 2014. Forskerne testet 22 godkjente plantevernmidler, og kartleggingen viste resistens eller nedsatt følsomhet ovenfor disse hos 27 planteskadegjørere.

- Kartleggingene viser at flere viktige skadegjørere på korn, potet, oljevekster, grønnsaker, bær og veksthuskulturer har utviklet varierende grad av resistens, sier Svae Johansen.

Men resistens trenger ikke være utviklet i Norge. Vi kan også ha importert noe av den sammen med skadegjører som kommer over grensa. Det gjør det ekstra vanskelig fordi en ikke vet hvilke stoffer skadegjøreren har vært utsatt for. Årets store angrep med kålmøll er et godt eksempel. – Den overvintrer ikke i Norge, og kom i år trolig fra Baltikum og Russland, sier Klingen.

Ikke-kjemiske tiltak

Resistens betyr å stå i mot. Hos mennesker og dyr kan det være bakterier som utvikler resistens mot antibiotika. I planteverdenen er utfordringen at plantepatogene sopper, skadedyr og ugras blir motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler. En redusert effekt mot planteskadegjørere gir igjen mindre avling, dårligere kvalitet og økonomi.

Det krever at dyrkerne setter i verk tiltak som hindrer at resistensen utvikler seg videre, og aller helst at de klarer å forebygge at resistens oppstår.

- Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig.  Skal en først bruke kjemiske midler bør det veksles mellom å bruke midler med ulik biokjemisk virkemåte som ikke trigger resistensutvikling, sier Svae Johansen.

Gråskimmel-resistens

Det var svært alarmerende da forskerne oppdaget at gråskimmel, som den mest vanlige skadegjøreren i jordbær og andre kulturer, var blitt resistent mot et eller flere av de mest effektive kjemiske preparatene mot sopp. For å unngå store avlings- og kvalitetstap, sprøytes det flere ganger i sesongen både i jordbær og bringebær mot denne soppen. 

- Årsaken til resistens er som regel ensidig og langvarig av bruk preparat med samme biokjemiske virkemåte, sier Svae Johansen. Samtidig påpeker hun at plantedyrkerne ofte har få kjemiske midler å velge i mellom, og at det i mange tilfeller ikke finnes gode alternative midler eller metoder.

- Produsentene kommer fort i en vond sirkel. Når en får dårligere virkning av kjemisk behandling, øker det behovet for en ekstra behandling hvis det ikke finnes andre alternativer.  Det gir ikke bare økt fare for resistens, men også dårligere økonomi og økt risiko for rester i produkter, samt skade på helse og miljø sier Svae Johansen.