Hopp til hovedinnholdet

Mulige konsekvenser av mer lukket hogst

Gruppehogst Sognsvann - Foto Lisa Näsholm Bymiljøetaten Oslo kommune

En ny rapport fra NIBIO og NINA har sett på hvilke nye arealer som eventuelt må tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst, dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag. Foto: Lisa Näsholn, Bymiløetaten Oslo kommune

Ny rapport viser hvilke regioner og arealtyper som egner seg for lukket hogst. Den viser også hvordan økt bruk av lukket hogst kan påvirke naturmangfoldet.

Flatehogst og andre, såkalte åpne hogstformer, har lenge vært den vanligste hogstformen for skogbruket i Norge. Økt bekymring for hvordan dagens praksis påvirker naturmangfold og karbonlagring i skogen har gitt behov for å vurdere alternativer til åpne hogstformer.

Et slikt alternativ er såkalte lukkede hogstformer der man enten setter igjen minst 15 trær per dekar, slik som ved skjermstillingshogst og selektiv hogst, eller der størrelsen på hogståpningene er maks to dekar – såkalt gruppehogst. Ved skjermstillingshogst fjernes mesteparten av skjermen etter noen tiår, mens det i selektiv hogst er kontinuerlig forekomst av eldre trær, til tross for hogst.

En ny rapport fra NIBIO og NINA har sett på hvilke nye arealer som eventuelt må tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst, dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.

– Vi ser at dersom skognæringen innfører mer lukket hogst og samtidig ønsker å opprettholde hogstvolumet, vil noe av hogsten måtte flyttes til skogområder som hittil har vært forskånet for hogst, sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.

Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer. Bildet viser skjermstilling i Oslo kommuneskoger, etablert cirka 15 år før bildet er tatt. Foto: Aksel Granhus, NIBIO
Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer. Bildet viser skjermstilling i Oslo kommuneskoger, etablert cirka 15 år før bildet er tatt. Foto: Aksel Granhus, NIBIO

 

Ny rapport lanseres i dag

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har forskere ved NIBIO og NINA vurdert konsekvensene av økt bruk av lukkede hogstformer. Den nye rapporten lanseres i dag og har fått tittelen «Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer».

– Det meste av det egnede arealet for lukket hogst i hogstklasse 4 og 5 finnes på midlere og lavere boniteter, hovedsakelig i bærlyngskog og blåbærskog, med en betydelig andel i naturskog, sier Granhus.

– I tillegg blir det anslått at en betydelig andel av grandominert skog i hogstklasse 3 kan omstilles til selektiv hogst.

Den nye rapporten om lukkede hogstformer er en oppfølging av rapporten «Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer» som kom i fjor. Den fastslo at mer lukket hogst krever at skogbruk må utføres på et større areal for å opprettholde samme hogstvolum som dagens praksis.

– Det totale hogstarealet vil måtte øke dersom man skal opprettholde hogstkvantumet og samtidig øke andelen lukket hogst. Dette innebærer også at en vil måtte øke det totale hogstuttaket i form av flatehogst fra noen skogtyper, slik som for eksempel lauvdominert skog.

– Dette kan true arter som lever i slik skog og rødlistede naturtyper, avslutter han.

Korallsopp er en mykorrhizasopp som er avhengig av et skyggefullt miljø. Lukka hogster vil være gunstig for denne og mange andre sopper. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Korallsopp er en mykorrhizasopp som er avhengig av et skyggefullt miljø. Lukka hogster vil være gunstig for denne og mange andre sopper. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

 

Åpne hogstformer

Åpne hogstformer er flatehogst i granskog og frøstillingshogst i furuskog. Flatehogst innebærer at man hogger alle trærne i et område. Ved frøstillingshogst lar man noen trær stå igjen for å produsere frø, og fjerner de når ny foryngelse er etablert.

 

LUKKEDE HOGSTFORMER

Lukkede hogstformer er hogster hvor som i stor grad bevarer skogens mikroklima og kontinuitet i skogbildet. Minst 15 store trær per dekar (1000 kvadratmeter) settes igjen etter hogst, eller størrelsen på hogståpningene begrenses til inntil to dekar. Hovedtypene av lukkede hogstformer er skjermstillingshogst, gruppehogst og selektiv hogst, såkalt bledningshogst. Lukkede hogstformer utgjør i dag mindre enn sju prosent arealet som hogges hvert år.

 

PRODUKTIV SKOG

Produktiv skog er skog som i snitt over et omløp kan produsere minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar og år.
 

NATURSKOG

Naturskog er skog etablert før åpen hogst ble dominerende hogstform (ca. 1940), og der det i ettertid ikke er påvist tynning, selektiv hogst, drenering eller andre typer av mindre hogstuttak.

Landskogtakseringen

Landsskogtakseringen har overvåket skogressursenes utvikling siden 1920-tallet. Gjennom en løpende taksering av prøveflater i et permanent nettverk framskaffes informasjon om blant annet skogens vekst, produksjonsevne, stående tømmervolum, treslagsfordeling, død ved og tilgjengelighet, men også data som anvendes til å beskrive miljøtilstanden i skog. Alle flater besøkes hvert femte år.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.