Mer norsk mathvete krever grep

Økt norsk selvforsyning av mat er et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Det er bred politisk enighet om å øke den totale norske selvforsyningen fra 40 til 50 prosent. Bakteppet er blant annet geopolitisk uro, klimaendringer og teknologiutvikling.

– Andelen av norskprodusert matkorn varierer fra år til år og ligger vanligvis mellom 40 og 80 prosent av det totale forbruket. Hvete er en viktig kornart. Andelen norskprodusert mathvete har noen ganger vært oppe i 80 prosent, men var i fjor nede på 30-tallet. Det sørget været for, forteller seniorrådgiver Einar Strand i NIBIO.

Han er en av flere forfattere som på oppdrag fra Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein (Matkornpartnerskapet) har medvirket til scenarioanalysen, hvor forskerne har kikket i krystallkulen for å se på mulige utviklingstrekk for mathveteproduksjonen i Norge. 

Hårete mål om 90 prosent norskprodusert matkorn

Matkornpartnerskapet er en sammenslutning i hele verdikjeden for matkorn. Disse har som visjon at råvarer av korn og proteinvekster som i dag importeres –skal produseres i Norge dersom dette er mulig. Partnerskapet ønsker å heve den totale andelen norskprodusert matkorn til 90 prosent innen 2040, mot dagens nivå som varierer mellom 40 og 80 prosent.

– Dette er en ambisiøs målsetting som krever en aktiv vilje fra både næringen og politikerne for å kunne nås. Dersom en ønsker at en større del av matkornet skal produseres i Norge, må det legges til rette for at det er mer lønnsomt å produsere mathvete enn å produsere bygg til fôr, forteller Strand.

Andelen mathvete som produseres i Norge varierer på grunn av klimatiske forhold. Det er også sterkt begrenset hvor det faktisk er mulig å produsere hvete av matkvalitet. I enkelte områder hvor det kan dyrkes hvete, dyrkes det i dag hvete til fôr.

– For at matheveteproduksjonen skal økes, trenger vi mye mer hveteareal - også utenfor Oslofjord-området, forteller Strand. Han legger til at det er bunnlinja som avgjør hva bonden velger å dyrke. 

Miljø og strukturrasjonalisering

Oslofjorden er allerede sterkt forurenset av tilsig av næringsstoffer. Siden de beste arealene for økt produksjon av mathvete ligger i områder som før eller siden har avrenning til Oslofjorden, vil strengere miljøhensyn kunne bli en utfordring.

Hvordan klimaet vil endre seg, vil også få stor betydning for avrenning og mulighetene til å produsere mathvete.

– Dette er utfordringer som kan tas hånd om med blant annet mer utstrakt bruk av presisjonsgjødsling og ny teknologi. Matkornpartnerskapet har også foreslått endringer i kvalitetsklassene for mathvete. Dette vil åpne for et lavere proteinkrav for en ikke ubetydelig del av mathveten, noe som igjen muliggjør svakere nitrogengjødsling. Ulempen med nyere landbruksteknologi er at det raskt blir en altfor stor investering for den enkelte bonde, og dette er momenter som vil bidra til å øke en allerede pågående og sterk strukturrasjonalisering i landbruket. Brukene blir bare større og større, mens det blir færre og færre bønder.

Seks scenarier

Scenarioanalysen ser på hvordan utviklingstrekk innenfor geopolitikk, klimaendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Ut fra dette har forskerne vurdert alternative framtidsscenarier mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon.

– Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden, altså aktørene innen industri- og marked – og politikken – sammen tar aktivt grep for en annen utvikling, sier Strand.

Dette er de seks scenarioene som er utviklet og analysert:

• Etterspørselsdrevet vekst
• Vertikal samhandling
• Ekstra grønt (skifte)
• Kanalisering i kanaliseringen
• Lett vedlikehold
• Kamp om budsjettmidler

Scenarioarbeidet viser også et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene fram mot 2040.

– Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet, grønn omstilling og folkehelse – med tanke på nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenarioene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon, sier Strand.

Markedet er viktig

Gjennomgangen av de seks scenarioene tydeliggjør den påvirkningen markedet og markedsaktørene har for utvikling og tilpasninger i verdikjeden for korn.

– Scenarioanalysen viser tydelig at en utvikling mot økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon må være forankret i en markedsdrevet utvikling med utgangspunkt i økt etterspørsel etter norsk matkorn.

På grunn av regulerte priser fungerer imidlertid ikke grunnleggende markedsmekanismer i den norske verdikjeden for korn. I kornmarkedet er det ikke etterspørsel og tilbud som danner prisen - den fastsettes i jordbruksavtalen. Budsjettmidler som for eksempel arealtilskudd og reguleringer påvirker også tilbudssiden. Vår hovedvurdering er derfor at det må være en kombinasjon av en politisk drevet utvikling sammen med en markedsdrevet utvikling som er nøkkelen for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon, fortsetter Strand.

Sprekk i krystallkulen

En forutsetning for økt, norsk mathveteproduksjon er at det både må foreligge politisk vilje og tilhørende økonomiske midler. At næringen selv er positiv og ønsker å satse holder ikke om ikke finansieringen er der.

Vekslende politiske regimer har forskjellig syn, og når statsbudsjettene skal utformes er det mange om beinet. Norge vil få vesentlig høyere utgifter med tanke på den demografiske utviklingen, og forsvarsbudsjettet er vedtatt å øke dramatisk. Selv om økt norsk selvforsyning av mat er viktig i beredskapssammenheng, vil hensynet likevel måtte vektes mot det totale bildet.

– Dette er en av årsakene til at vi kan gå mot en stagnasjon med tanke på produksjonen av norsk mathvete, dersom scenarioene «lett vedlikehold» og «kamp om budsjettmidler» slik de er beskrevet i rapporten blir det rådene paradigmet. Om så blir tilfelle vil vi neppe nå målet om 90 prosent selvforsyning av matkorn innen 2040, avslutter Strand.