Lite krepsdyr med stort potensial

Tanglopper er en gruppe små krepsdyr. De fleste lever i havet, men noen finnes i ferskvann og brakkvann. Felles for flere av artene er at de inneholder fargestoffet astaxanthin som farger fiskekjøttet rødt hos blant annet laks og ørret.

Dette oppdaget også en ivrig fisker da han fikk en ørret på kroken for rundt ti år siden. Fisken han tok var uvanlig blek i kjøttet, mens ørreten i et nærliggende vann var rød. Ved nærmere undersøkelse, fant han yrende liv av tanglopper under steiner i vannet der den rosarøde fisken levde. I det andre vannet fant han ingen.

Fiskeren ble nysgjerrig og tok med seg en pose vann og tanglopper fra det ene til det andre vannet for å se om tangloppene ville etablere seg i det nye vannet. Det gjorde de, og fargen på fisken som levde her ble gradvis rødere.

Da tok fiskeren kontakt med SINTEF Ocean og spurte om ikke forskerne der skulle prøve å dyrke frem tangloppekulturer for bruk i fôr til oppdrettslaks.

Biocycles – et sirkulærøkonomisk prosjekt

Som forespurt, så gjort. SINTEF-forskerne gikk ut i fjæra i Trondheimsfjorden og samlet noen hundre tanglopper som de tok med seg tilbake til laboratoriet. Tangloppene de hadde plukket viste seg å inneholde både astaxanthin og en rekke viktige næringsstoffer som omega 3-fettsyrer og proteiner.

– Det er ti år siden SINTEF-forskerne samlet tanglopper med mål om å dyrke frem en tangloppekultur. Siden den gang har de jobbet iherdig med å lage tilsvarende livsbetingelser for dyrene som det de har i naturen.

Det forteller NIBIO-forsker Ivar Pettersen som er arbeidspakkeleder i SINTEF-prosjektet Biocycles som startet opp i 2018. Hovedformålet med prosjektet er å undersøke mulighetene for oppformering av marine tanglopper, såkalte gammarider, til storskala industriell produksjon for fôr og mat.

– Første ledd i Biocycles er å få tangloppekulturene på SINTEF til å leve og oppformere seg i stort monn under kontrollerte forhold med tanke på fremtidig industriell produksjon, sier Pettersen.

For å få til dette, må forskerne blant annet finne et egnet fôr som tangloppene vil spise. Ikke nok med det: Ambisjonen i Biocycles er at fôret produseres på restråstoffer som ikke blir brukt til noe annet.

– Slik kan vi forhåpentligvis oppnå at den industrielle tangloppeproduksjonen blir et viktig bidrag inn i sirkulærøkonomien, sier Pettersen.

Resirkulering av ulike typer restråstoff

NIBIO-forsker Joshua Fenton Cabell er ekspert på restråstoffer fra ulike næringer. Han forteller at ett av hovedmålene i Biocycles er å undersøke om man kan lage et egnet fôr til tangloppene basert på restprodukter fra treforedling, veksthusnæringen og havindustrien. Planterester som halm, gulrotskrell og potetrester fra frilandsdyrking blir også testet.

– Ta gulrøtter som et eksempel. Etter de er innhøstet, er det gjerne tonnevis av plantemateriale igjen som tidligere bare ble dumpet i en skog eller lignende. Grunnet risiko for forurensning og smitte, er ikke dumping tillatt lenger og det er nå innført strenge krav til behandling av plantemateriale i form av kompostering og tilsvarende, sier han.

Cabell og prosjektkolleger fra Papirindustriens forskningsinstitutt, PFI, er nå i gang med å undersøke fôrpotensialet i ulike typer restråstoff. PFI jobber med rester fra treforedlingindustrien og trefiberslam og ser nærmere på tørking og ulike forbehandlingsmetoder. Cabell undersøker potensialet til halm og plantemateriale fra veksthusnæringen, samt tørket fiskeslam fra oppdrettnæringen.

– Hvis det viser seg at det er mulig å bruke restråstoffer fra planter og oppdrettsnæringen som fôr til tangloppene, er jo det veldig interessant. Hittil har imidlertid tangloppene vært litt kresne uten at vi helt vet hvorfor, sier Cabell.

– Når det er sagt har vi sett at de spiser papp og andre ting som man ellers ville tro var uspiselige. Så jeg håper og tror vi finner frem til fôr som de setter pris på etter hvert, påpeker han.

Mikroalger som næringstilskudd

For å øke næringsinnholdet i fôret til tangloppene, skal forskerne i Biocycles produsere mikroalger som vokser i vann, bruker CO₂ i fotosyntesen og får energi fra lys. På NIBIO jobbes det nå med å dyrke frem mikroalger i fotobioreaktorer med mål om å få til en bærekraftig industriell produksjon.

Thorsten Heidorn er én av mikroalgeekspertene på instituttet. Han forteller at idéen i Biocycles er å bruke avløpsvannet fra den industrielle produksjonen av tangloppene for å dyrke frem mikroalger. Mikroalgene som dyrkes frem, føres deretter tilbake til tangloppene i form av næringstilskudd i fôret. Mikroalger inneholder nemlig høyverdige molekyler i form av for eksempel omega 3-fettsyrer, vitaminer og proteiner, i tillegg til nitrogen og fosfor, noe enhver liten tangloppe har behov for. De kan også inneholde fargestoffet astaxanthin.

– Hvis mikroalger kan brukes som fôrtilskudd til tangloppene, og avløpsvannet fra tangloppene kan brukes for å dyrke frem mikroalger som samtidig renser vannet, betyr det at vi får en lukket sirkel lik den vi ser ute i naturen, sier Heidorn.

Forskeren understreker at de foreløpig ikke har testet om det er mulig å dyrke frem marine mikroalger på avløpsvann fra tangloppene, og heller ikke om tangloppene faktisk vil spise mikroalgene. Det siste er imidlertid noe de vil finne ut av innen kort tid.

– Vi ble akkurat ferdige med å dyrke frem en fersk kultur av mikroalgen Spirulina som vi har sendt over til SINTEF. Så blir det spennende å se om tangloppene har sansen for dem eller ikke, sier han.

Viktig med riktig fôr, også av reguleringshensyn

Det er mange reguleringer å ta hensyn til med tanke på fôr, noe som blant annet er det Ivar Pettersen med kolleger er involvert med å få oversikt over.

– I og med at tanglopper kan spises direkte, blir de ansett som produksjonsdyr, hvilket betyr at det er strenge føringer for hva de kan fôres med. Når det er sagt, er det ingen restriksjoner knyttet til bruk av riktig fôrede tanglopper, ettersom de faller innunder samme kategori som det anerkjente fôrmaterialet fiskemel, sier han.

Lykkes forskerne i Biocycles, kan det altså bety at ubrukt restråstoff og restprodukter fra landbruket, treforedlingsindustrien og akvakulturnæringen faktisk blir utnyttet. Med tanke på at det på sikt er forventet mangel på maritimt råstoff som proteiner, fett- og fargestoffer til fôrindustrien, i tillegg til mangel på mat til en stadig økende befolkning, kan en industriell storskalaproduksjon av tanglopper dermed vise seg å være gull verdt.