Hopp til hovedinnholdet

Alger øker verdien og utbyttet av økosystemtjenester i norske lakseanlegg

20150318_133405.jpg

Oppdrettsnæringen står overfor en rekke utfordringer. NIBIO har studert hvorvidt Integrert Multitrofisk Akvakultur (IMTA) kan være en del av løsningen.

I dag er oppdrettsnæringen den raskest voksende sektoren innenfor global matproduksjon. Produksjonsveksten for fisk overgår fortsatt verdens befolkningsvekst, og i 2012 kom nesten halvparten av all fisk til menneskemat fra akvakultur. Det forventes at denne andelen vil stige til 62 prosent innen 2030.

Norsk havbruk har hatt en enorm vekst fra 1970-tallet, og oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) er i dag en hovednæring i Norge. Siden 2012 har Norge vært den dominerende produsenten og eksportøren av atlantisk laks på verdensbasis, og det ble i fjor produsert 378,4 millioner laks. På grunn av denne store ekspansjonen står næringen overfor en rekke utfordringer, som har økt behovet for mer bærekraftige løsninger. Integrert Multitrofisk Akvakultur (IMTA) er en måte å drive oppdrett på som kombinerer kultivering av fisk med andre arter, f.eks. alger og blåskjell, som kan nyttiggjøre seg organisk og uorganisk avfall fra oppdrettsanlegget. Denne praksisen kan være en løsning for å få de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene til å spille sammen.

IMG_3151.JPG
Gametofytter dyrket i NIBIO sitt laboratorium. Foto: Celine Rebours.
 
DSCN2994.JPG
Kimplanteliner på laboratoriet. Foto: Celine Rebours.

Overvåking av hvordan IMTA påvirker økosystemet og norsk oppdrettsnæring

I prosjektet FP7-IDREEM, undersøker de norske partnerne NIBIO og GIFAS hvilke fordeler man oppnår ved å tilføre alger i et lakseanlegg. De undersøker også potensialet for økt økonomisk avkastning. Forskningen har foregått i et oppdrettsanlegg i Gildeskål kommune i Nordland, som det første med konsesjon for integrert algekultur på et oppdrettsanlegg i Norge. Før algekultiveringen ble en integrert del av anlegget, produserte GIFAS bare laks på lokaliteten Oldervika. Sist vinter ble to algeanlegg lagt til og plassert inne i det eksisterende lakseanlegget.

Ved NIBIO Bodø ble gametofytter dyrket i laboratoriet og plassert ut i kimplanteliner. De unge sporofyttene ble hentet fra forskjellige morplanter høstet på lokaliteten Oldervika. I løpet av vinteren 2014-2015 ble 3 km tau med butare (Alaria esculenta) utplassert på algeanlegget. I slutten av mai ble algene høstet for å bli foredlet til matvarer, og tidlig i juli ble de foredlet til fôringredienser. Algetauene ble hengt opp for å tørke til omtrent 40-50 % fuktighet før biomassen ble høstet fra tauet, lufttørket og deretter soltørket for så å bli brukt i fôrproduktene. I midten av juli ble ca. to tonn fersk butare høstet og lufttørket.

20150326_151609.jpg
Unge sporofytter dyrket på kimplanteline. Foto: Celine Rebours.
IMG_4678.JPG
Høsting av alger i Oldervika. Foto: Celine Rebours.

Alger i et oppdrettsanlegg virker positivt på økosystemet

Algedyrkingen vår viste at produksjon av store mengder alger vil kreve at det utvikles nye metoder og innovative teknologiske løsninger for frakt, lagring og raffinering av algebiomassen. Spesielt vil tørking av alger i stor skala kreve utforming av innovative metoder på industrielt nivå for å redusere manuell håndtering og homogenisere tørkeprosessen uten å skade næringsverdien på produktet.

Vår studie viste at tilføring av alger i lakseoppdrett påvirker økosystemet positivt og gir potensiell økonomisk avkastning. Algekultur kan bidra til å redusere de negative sidene ved lakseoppdrett; bl.a. ved å resirkulere avfallet fra anlegget og derigjennom innvirkningen avfallet har på det biologiske mangfoldet. Algehøstingsperioden gjorde det mulig å observere effektene på det biologiske mangfoldet. Et rikelig antall fiskeyngel ble funnet blant makroalgene. Den arten det ble funnet flest av, var rognkjeks.

Det er imidlertid nødvendig å vurdere omgivelsene for hvert miljøtiltak for å få optimalisert verdien av tiltaket. Oldervika er en noe spesiell lokalitet, tilrettelagt som et opplæringsanlegg der en introduserer studenter og besøkende for havbruk. Implementering av IMTA-teknikker gir Nordland et nytt ansikt som kan øke regionens omdømme når det gjelder innovasjon. En viktig opplæringsfase vil være nødvendig for å informere folk om fordelene som IMTA-praksisen kan gi for samfunnsøkonomisk verdiutvikling og miljøendringer. Denne forskningen har også identifisert andre typer spørsmål (f.eks. juridiske spørsmål, utfordringer i forhold til opplæring og markedsforhold) som blir viktige fokusområder når IMTA skal oppskaleres.

Vår forskning viser at IMTA kan bidra til at havbrukssektoren kan møte dagens utfordringer og vise vei for en mer bærekraftig og sosialt akseptabel næring. Denne norske studien vil bli presentert under EAS2015 i Rotterdam. 

IMG_3868.JPG
Rognkjeks tiltrekkes av algetauene. Foto: Julie Stamenic.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.