Melkebønder med alger i rør

Rolf Olav Gjørven (27) er en ung melkebonde med mange jern i ilden. Han har overtatt og driver hjemgården med 25 melkekyr på Folven i Hjelledalen i Stryn kommune. Gjørven innser at framtida som melkebonde med båsfjøs snart vil kreve investeringer for å sikre levebrødet. Spørsmålet er hvordan han kan sikre best mulig avkastning på et stort økonomisk løft?

Gårdene i Hjelldalen har samarbeidet om mangt og meget i generasjoner. Nabo Dag Hjelle har lenge vurdert hvordan hans eiendom kan utvikles for framtiden ved å utnytte lokale ressurser.

– De viktigste fortrinnene vi har er fri tilgang på reint vann og egen elektrisk kraft fra elva, sier Hjelle. Vi har analysert vannet og vet at det er godt egnet til å dyrke mikroalger.

Sammen med Gjørven, har Hjelle etablert selskapet Folvengaard AS. Planer og søknader har vært underveis i flere år, men nå er de første bioreaktorene levert til gården. Dette er rørbaserte fotobioreaktorer der 750 liter vann skal sirkulere i glassrør med kontinuerlig belysning og tilførsel av CO2. Når rørene fylles med mikroalger skal resultatene fra prøvedyrking sammenlignes direkte med data fra tilsvarende reaktorer hos NIBIO i Ås og på Stranda. Folvengaard AS er partner i NIBIOs forskingsprosjekt A2F, Alger for framtiden, finansiert av Norges forskningsråd. 

Alger for fremtiden

– Vi vil utvikle tre verdikjeder for produksjon av mikroalger godkjent som mat og/eller fôr, basert på stivelse, proteiner og omega-3-fettsyrer, forteller prosjektleder Stig A. Borgvang i NIBIO.  Flere steder i Norge har vi egnede naturressurser og gunstige vilkår for dyrking av mikroalger. Landet trenger nye kilder til proteiner og flerumettede fettsyrer for å oppnå et bærekraftig landbruk og en miljøvennlig akvakulturnæring, fortsetter han.

På Folven Gård skal mikroalgedyrking testes i landbruket. Pilotforsøkene vil bli fulgt av en livssyklusanalyse for å vurdere både miljøeffekt og samspill med andre produksjoner på gårdsbruk med melk og kjøttproduksjon.

– Samfunnsnytten er betydelig, sier Borgvang. Tenk på at mikroalgedyrking starter fra laveste mulig nivå i næringskjeden. Her kan vi øke primærproduksjonen helt uten bruk av matjord.

Resirkulering av lokal CO2

Mikroalger vokser villig når de har tilgang på CO2, vann, lys og næring. I neste byggetrinn på Folven, skal varme og CO2 strømme fra møkkakjelleren til Gjørven via et biogassanlegg, og inn i bioreaktorene.

Det er flere ulike arter av mikroalger som kan dyrkes i en slik bioreaktor. Avhengig av vekstforhold kan man samle opp stivelse, proteiner og/eller gunstige fettsyrer. Hva produktene fra bioreaktoren på Folven til slutt skal selges som, er ikke klart.

– De kan brukes i dyrefôr, men også til mat, sier Gjørven, som nylig har fått servert retter tilsatt mikroalger både til forrett, hovedrett og dessert på årsmøtet i A2F-prosjektet.

Ikke ulikt melking

Yngre bror Alf Erik Gjørven, er den første som får jobben med å høste mikroalgene på Folven Gård. Han har vært på Ås for opplæring, og må innrømme at mye er nytt, men noe er også kjent fra fjøset.

– Her kommer det mat i rør som skal samles opp hver fjerde dag. Rør skal vaskes og fylles på nytt, omtrent som i melkerommet, sier han, og gleder seg til å komme i gang.