Økt satsing på mikroalger

erfl-20181113-132056_red

I det nye forskningsrommet hos NIBIO Ås skal forskerne dyrke forskjellige mikroalgearter. Foto: Erling Fløistad.

Nylig åpnet NIBIO sitt nye forskningsrom for pilotdyrking av mikroalger i større skala. Målet er å legge grunnlag for en bærekraftig industriell produksjon av mikroalger til blant annet mat og fôr i Norge innen 2030.

Det nye forskningsrommet hos NIBIO Ås er bygd opp med kontrollsystemer som overvåker fire fotobioreaktorer; to på 25 liter og to på 250 liter, hvor forskerne skal dyrke forskjellige mikroalgearter.

– Vi får nå muligheten til å dyrke mikroalger i pilotskala for å bidra til en fremtidig bærekraftig industriell produksjon av mikroalger, sier Stig A. Borgvang, avdelingsleder for algeproduksjon ved NIBIO.

Borgvang leder forskningsprosjektet «Alger for fremtiden», som er finansiert av Norges forskningsråd, og som involverer 20 forskings- og næringspartnere fra inn- og utland.

 

Fotosyntese i stor skala

– Vi har en visjon om en bærekraftig norsk mikroalgeindustri. Målet er at slike fotobioreaktorer i fremtiden blant annet skal produsere mikroalger som kan være med å erstatte næringskilder som i dag importeres og tilsettes i matproduksjonen. Behovet i næringa er der, mener han.

Selve produksjonen av mikroalger beskriver Borgvang som «en kontrollert fotosyntese i pilotskala».

– Mikroalgene vokser i vann, bruker CO2 som karbonkilde i fotosyntesen og får energi fra lyset. Og er det noe vi har nok av her i landet, så er det god vannkvalitet og fornybar energi.

 

Høyt næringsinnhold

Et av de store fortrinnene med mikroalger for bruk i fôr og mat er at de inneholder mange viktige næringsstoffer.

– Næringsinnholdet i mikroalger er veldig høyt. Det har blant annet høyt proteininnhold, umettede fettsyrer, antioksidanter, vitaminer og mineraler, sier Kari Skjånes, forsker ved NIBIO.

Foruten de helsemessige gevinstene, mener Skjånes at fordelen med mikroalger er at de kan produseres på en svært effektiv måte.

– Mikroalger er landbasert, men krever ingen jordbruksmark. Dette er svært viktig mange steder i verden, hvor det er lite tilgjengelig dyrkbar mark igjen. I tillegg kan man ha en helårsproduksjon ved å dyrke innendørs om vinteren, påpeker hun.

 

Norge er i en unik situasjon

Hvert år importerer vi 360 000 tonn soya til Norge. Mye av dette går til oppdrettsfôr og dyrefôr. Mikroalger produsert i kontrollerte miljø har potensiale til å bli en del av løsningen for å erstatte soya i fôr.

– Det trengs store omstillinger i norsk matproduksjon om vi skal være i stand til å sikre fremtidige generasjoner tilgang til god og næringsrik mat. Dyrking av mikroalger kan bli et verdifullt bidrag til et næringsrikt fôr til fisk og husdyr, samt en god proteinkilde i vår egen kost, sier Borgvang.

Han mener Norge befinner seg i en unik situasjon.

– Gjennom god dialog mellom forskning, myndigheter og næring, blir det lagt til rette for forskning som ikke bare kan sikre Norge en bærekraftig industri, men som også kan bidra til å begrense klima- og miljøutfordringer i storskala matproduksjonen.

– Folk ønsker å kjøpe sunn mat som er produsert uten at det går ut over klima, miljø og utnytting av naturressursene. Vi er overbevist om at mikroalgene kan være del av framtidens løsninger, avslutter Borgvang.

 

KONTAKTPERSON
Alger for fremtiden

Kari Skjånes, algeforsker ved NIBIO, fortalte delegatene om mikroalgeproduksjon ved NIBIO. Målet er å legge grunnlag for en bærekraftig industriell produksjon av mikroalger til blant annet mat og fôr i Norge innen 2030. Foto: Erling Fløistad.
På åpningen av forskningsrommet ble det servert gourmetretter med alger. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.