Slipp til nye vekster i kornåkeren!

Vekstskifte betyr å veksle mellom ulike plantearter, slik at det ikke drives ensidig korndyrking på samme skifte over lang tid. Ett eller flere år med alternative vekster reduserer smittepress og gir både bedre struktur og næringstilgang i jorda.

- Det vil som regel også gi bedre økonomi, sier forsker Unni Abrahamsen i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Forsøk med vekstskifte innen hvetedyrking ga både økt avling, kornstørrelse og mer protein. Det gjaldt både når en dyrket havre, oljevekster, erter eller åkerbønne året før, som såkalt forgrøde.

Virkningen en vekst har på avlingen i påfølgende år kalles forgrødeeffekt. - I dette forsøket varierte verdien mellom ulike felt, men det ga størst utslag i «vanskelige år». Enten på grunn sjukdomspress eller vanskelige jordforhold, sier Unni Abrahamsen.

Vekstskifte eller jordbytte

Hun har sammen med forskerkollegene Wendy Waalen og Guro Brodal gitt ut en veiledning vekstskifte i serien Nibio POP.

- For de fleste kornprodusentene er vårryps, vårraps, erter eller åkerbønner de mest aktuelle vekstene, mener Nibio-forskerne. De kan gi gode vekstskifter uten å måtte investere for mye i nye maskiner. Havre har også en stor verdi i vekstskifter der det dyrkes mye bygg og hvete. Havre har nemlig få felles skadegjørere med disse kornartene.

For noen er det aktuelt med frøproduksjon med gras eller kløver. Men også flerårig eng, poteter og grønnsaker er gode vekselvekster.

- Dersom en kvier seg for allsidig vekstskifte på eget areal, er det et godt alternativ å bytte jord med noen som har andre vekster. Det er et gjensidig godt alternativ både for grønt-produsent, husdyrprodusent og kornbonde, påpeker Wendy Waalen.

Sopp reduserer avling

Soppsjukdommer er et problem ved ensidig korndyrking.  Det reduserer avlingen og gir dermed dårligere økonomi. Guri Brodal er spesialist på soppsjukdommer, og mener vekstskifte er et av de viktigste tiltakene innen integrert plantevern.

- Det er effektivt mot sjukdommer hvor smitten overlever i jorda, ofte på planterester fra forrige år. Disse restene brytes ned av mikroorganismer, og ett år med en annen vekst vil redusere smittenivået betraktelig. Forutsetningen er at vekstskifte skjer med en plantevekst som ikke er mottakelig for den aktuelle soppsjukdommen, understreker hun.

Redusert jordarbeiding

Ved redusert jordarbeiding uten pløying kan smitten overleve lengre. Det kan øke behovet til to år med vekselvekst.

Men vekstskifte løser ikke alle problemer. Sjukdommer som mjøldogg og gulrust kan overvintre på levende plantemateriale, og vil dermed ikke påvirkes av vekstskifte.  Hvis en har høstkorn som spirer før årets vårkorn er ferdig tresket, blir det en «grønn bro» som øker risikoen for smittespredning og tidlige angrep av disse sjukdommene.

Bedre næringstilgang   

Mange korndyrkere opplever større avlinger etter vekstskifte. En årsak er at de fleste aktuelle vekselvekster har planterester som inneholder mer nitrogen enn halm etter korn. Det bidrar dermed positivt til neste års næringsforsyning. Mange bruker også erter eller åkerbønner, som i tillegg har nitrogenrike bakterieknoller på røttene. Det samme gjelder for kløver.

Bruk av flerårige vekster vil også har en gunstig effekt på jordstruktur og moldinnhold. Det siste har betydning for både næringstilgang, mikrobiologisk aktivitet og hvor mye vann jorda kan lagre.