Kommunevise klimagassregnskap for skog og annen arealbruk

Utslipp av klimagasser fører til global oppvarming – både på land og til havs. Fremover vil Norge få et varmere klima med blant annet mer nedbør, kortere snøsesong, endret flommønster og stigende havnivå.

Den viktigste kilden til utslipp av klimagasser er bruk av fossile energikilder som olje, gass og kull. Men også hvordan vi forvalter skog og andre naturarealer har stor betydning for hvordan konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren utvikler seg i årene fremover.

For å bøte på den globale oppvarmingen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent før 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet gjelder utslippssektorer som avfall, energi, industri og jordbruk. I tillegg til dette kommer arealbrukssektoren, som inkluderer utslipp og opptak fra landarealene våre.

For å kunne vite om Norge oppfyller sine nasjonale og internasjonale forpliktelser leverer Norge hvert år et regnskap over opptak og utslipp av klimagasser. Det nasjonale klimagassregnskapet viser hvordan utslipp og opptak av klimagasser utvikler seg over tid.

Klimagassregnskapet utarbeides i samarbeid mellom Miljødirektoratet, SSB og NIBIO. NIBIO har det nasjonale ansvaret for beregning av utslipp og opptak av klimagasser fra skog og arealbruk, mens SSB har ansvar for beregning av utslipp fra de andre sektorene.

− På nasjonalt nivå viser klimagassregnskapet Norge sender til FNs klimakonvensjon at opptaket i skog er på rask vei nedover, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard ved NIBIO på Ås. Hun leder gruppen som jobber med klimagassregnskapet for arealbrukssektoren på nasjonalt nivå.

− Samtidig har utslippene i sektoren – fra blant annet utbygging av natur – ikke gått ned.

−  Det er kommunene som bestemmer hva arealene skal brukes til. Derfor er det viktig at vi nå også har areal- og klimagassregnskap for hver enkelt kommune, sier Søgaard.

Arealbrukssektoren alene har netto opptak av klimagasser

Det nye kommunevise klimagassregnskapet for skog og arealbruk er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet, og publisert på deres nettsider. Arbeidet har vært et samarbeid mellom to miljøer på NIBIO – avdeling Skog og klima, som jobber med det nasjonale klimagassregnskapet, og avdeling for Geomatikk – ledet av Katharina Hobrak.

Hobrak forklarer at arealbruksendringer utgjør en stor kilde til utslipp av klimagasser i arealbrukssektoren. Eksempler på dette kan være når myr blir drenert for å dyrke korn eller gras, eller når skog fjernes til fordel for et nytt boligfelt.

− I noen kommuner har dette resultert i at de får et netto utslipp av klimagasser. De gjelder særlig mange kommuner på Østlandet, sier Hobrak.

Arealbrukssektoren er den eneste sektoren i det nasjonale klimagassregnskapet som i tillegg til utslipp også har opptak av klimagasser.

− Opptak får en når det lagres mer karbon enn det som slippes ut. I skog skjer det for eksempel når trærnes vekst er større enn utslippene fra trær som dør eller hogges.

Når en ser arealbrukssektoren som helhet er opptaket høyere enn utslippene. I 2022 tilsvarte netto opptaket i arealbrukssektoren 28 prosent av utslippet i de andre sektorene. Dette opptaket går imidlertid ned, både på landsbasis og i de fleste kommuner.

− Utslippene skjer i kommunene, og ved å lage kommunevise klimagassregnskap, kan kommunene bruke tallene til å foreta informerte valg når kommuneplaner skal vedtas og utslipp skal kuttes, sier Hobrak.

Viktig å redusere utbygging og nydyrking i skog og på myr

Hobrak forklarer at et synkende opptak i skogen har mange og sammensatte årsaker.

− Det har vært en økning i hogst, men også økning i naturlig tredød og lavere vekst i skogen. På grunn av nedbygging og nydyrking har det også blitt litt mindre skogareal igjen til å ta opp CO2.

Det er flere tiltak kommunene kan gjøre for å øke opptaket i skog, men felles for de fleste er at de ikke har effekt før på lengre sikt. Derimot finnes det tiltak for å hindre utslipp av klimagasser som kan gi stor effekt på kort sikt.

− Arealbruksendringer er en stor kilde til utslipp og dette gjelder særlig når arealbruksendringen skjer fra karbonrike arealer som skog og myr.

− Det å hindre utbygging og nydyrking i skog og på myr er gode tiltak for å redusere utslipp, avslutter Hobrak.