Kartlegger karbon i skogsjord og beitemarksjord

Store mengder karbon er lagret i trærnes røtter, stamme og greiner. Men også skogsjorda lagrer mye karbon.

– Globalt er det lagret to-tre ganger så mye karbon i jordsmonnet som det som finnes i atmosfæren, sier Shun Hasegawa, forsker ved NIBIOs avdeling for Skog og klima. Han leder den norske jordkarbonovervåkingen.

Hasegawa forklarer at den boreale barskogen, som dekker mye av den nordlige halvkule, utgjør rundt en tredel av verdens skoger. Disse skogene lagrer mellom 20 og 30 prosent av alt karbonet som finnes på land. Av dette igjen vil rundt 60 prosent befinne seg i jordsmonnet.

Når det gjelder skogen i Norge antar jordforskerne at det er rundt tre ganger så mye karbon i skogsjorda som i trærne over bakken.

– Men i dag mangler vi fremdeles kunnskap om hvor stort karbonlageret i skogsjorda i Norge er, og forskningen som allerede finnes spriker veldig, sier Hasegawa.

– Det finnes heller ingen oversikt over den historiske utviklingen i karbonlagret i den norske skogsjorda over tid.

Samler verdifull kunnskap og skogens karbonlager

Nå skal imidlertid kunnskapshullene om karbonlagring i jord tettes.

I 2022 fikk NIBIO i oppdrag å starte en landsdekkende overvåking av karbon i skogsjord og beitemarksjord.

– Planen er å besøke 3000 flater i skog og 300 flater på beitemark innen 2033, sier overingeniør Irene Marongiu ved NIBIO på Ås. Det er hun som koordinerer feltarbeidet.

– Målet er å finne ut hvor mye karbon som er lagret i skogsjorda og i beitemarksjorda og hvor mye dette lageret endrer seg over tid, sier hun.

Den nyetablerte jordkarbonovervåkingen vil kunne gi verdifull ny kunnskap om skogens jordkarbonlager, og være nyttig for Norges klimagassregnskap.

– Prøveflatene som skal besøkes denne sommeren er lagt ut systematisk, langs et rutenett, for å sikre god statistisk representasjon av variasjonen som finnes i skogen og beitemarka rundt om i landet, sier Marongiu.

Sammen med kollegaer ved NIBIO har Marongiu allerede én feltsesong bak seg. Nå klargjøres utstyret for feltsesongen 2024.

Til jord skal du bli

På et prøvefelt i Frogn kommune sør for Oslo viser Irene Marongiu hvordan jordprøvene samles inn. To ulike jordbor benyttes. Ett tykt til det øverste jordlaget, og et smalere til de dypere jordlag, ned til 30 centimeter. Hver jordprøve deles i ulike lag, og karboninnholdet i hvert lag analyseres.

Etter at jordprøvene er samlet inn i felt blir de sendt fortløpende til NIBIOs kjemiske laboratorium på Ås. Der blir tusenvis av jordprøver analysert, og karboninnholdet bestemt.

For hver prøveflate tas det flere jordprøver. Til sammen skal målingene fortelle om det gjennomsnittlige karboninnholdet i jorda på akkurat dét stedet. I tillegg tas det jordprofiler på noen av prøveflatene. Jordprofiler er et loddrett tverrsnitt av jordsmonnet fra bakken og ned i undergrunnen.

Marongiu forklarer at jord består av forvitrete mineraler – steiner og fjell som er blitt brutt ned – samt organisk materiale med varierende grad av nedbryting. Og at organisk materiale er rester av døde mikrober, sopp, planter og dyr.

Typiske jordtyper i skogsjord i Norge er podsol og brunjord.

– Jord er gjerne delt i lag, og jordprofilene sier mye om hvilke egenskaper jorda har, forklarer Marongiu.

I skog er det øverste laget et såkalt humuslag – bestående av rester av blant annet dødt plantemateriale. Humuslaget er rikt på karbon. Under humuslaget befinner mineraljordlaget seg, med kornete konsistens og lavere karbontetthet.

Marongiu forklarer at tykkelsen på de ulike jordlagene, hvor raskt jorda blir brutt ned og fargen avhenger av hvilke mineraler jorda består av. Men også klima, hvilke levende organismer som holder til i jorda, selve skoglandskapet og hvor lang tid som har gått siden jorda ble dannet er med og påvirker.

Fanger opp endringer i karbonlagret over tid

I følge NIBIO-forsker Shun Hasegawa gir overvåkingsprogrammet et viktig grunnlag for videre forskning på jordas karboninnhold.

– Ved å gjenta jordprøvetakingen etter om lag 10 år, kan vi fange opp eventuelle endringer i jordas karboninnhold over tid. Dette gir oss kunnskap om hvor mye karbon jordsmonnet i den norske skogen og beitemarka tar opp eller taper, avslutter Hasegawa.