Klimaendringer gir fare for økte skogskader i fremtiden

- Undersøkelsene våre av skogens helsetilstand viser at det stort sett står bra til med barskogen i Norge, forteller forsker Volkmar Timmermann, lederen for den norske skogskadeovervåkingen.

Timmermann har hatt ansvaret for koordineringen av de i alt 12 forfatterne som har skrevet den 80 sider lange rapporten «Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016»

- Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det er derfor viktig å være klar over at klimaendringer vil gi økte skogskader og store utfordringer for forvaltningen av skogressursene i årene fremover, påpeker Timmermann.

Han forklarer videre at invaderende skadegjørere, slik som askeskuddsjuke og asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis) – altså arter som allerede har kommet til Norge eller som kan komme til Norge som følge av økt handel og import – også vil utgjøre en stor utfordring for norsk skogforvaltning i årene fremover.

Omfattende skogskadeovervåking og internasjonalt samarbeid

NIBIO har i over 30 år overvåket helsen til de norske skoger. Den norske skogskadeovervåkingen er omfattende. Forskere og fagpersoner fra NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) overvåker blant annet langtransporterte luftforurensninger, risiko for utbrudd av granbarkbiller, klimaeffekter og innvirkning av skadegjørere på skogtrærnes helsetilstand, spredningen av smittsomme sykdommer som askeskuddsjuke, samt analyse av fremmede insektarter i import av tømmer og treprodukter som kan gjøre stor skade på norsk skog. Gjennom et internasjonalt samarbeid har vi også muligheten til å sammenligne skoghelsen i Norge med andre europeiske land, holde oss orientert om nye trusler og følge med på spredning av eksisterende skadegjørere.

Askeskuddsjuken sprer seg – ungdommen faller fra, de eldre klarer seg bedre

Askeskuddsyke har i løpet av drøyt 10 år spredt seg gradvis gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sykdommen. Resultater fra NIBIOs skogskadeovervåking viser at skadeutviklingen skjer fort, også i områder hvor sykdommen bare har vært til stede i noen få år, og særlig de yngste trærne dør fort.

Sykdommen, som forårsakes av en liten, innført sopp, gjør stor skade på ask, og de fleste trær dør etter noen år med angrep. Men ennå er det håp for asketrærne. For selv om situasjonen er svært alvorlig for ask over hele Europa, holder likevel noen trær seg friske.

- Dette gir håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Disse individene kan brukes i framtidige foredlingsprogram for ask for å bevare denne arten, forklarer Timmermann.

Svovel- og nitrogenforbindelser redusert over tid, men aluminium går overraskende opp

I tillegg til undersøkelser av trærnes helsetilstand er det på tre steder i landet også undersøkelser av nedbøren og vannet i jorda under trærne. I disse undersøkelsene avdekkes blant annet uvanlige endringer i surheten i skogsjorda (pH) og i den kjemiske sammensetningen i nedbøren. I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen. Forskere fra NILU analyserer luftas kjemiske sammensetning.

Resultatene for 2016 viser lave verdier av svovel- og nitrogenforbindelser i luft og dokumenterer at avsetningen av disse stoffene har avtatt over tid. Grenseverdiene for bakkenært ozon for beskyttelse av vegetasjon og skog ble ikke overskredet i 2016.

Et overraskende funn, i følge NIBIO-forsker Volkmar Timmermann, var at aluminiumskonsentrasjonen i jordvann på de to sørligste målestasjonene, Hurdal og Birkenes, var svært høy. Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor aluminiumskonsentrasjonen økte i 2016.

- Ja, dette er uvanlig høye konsentrasjoner, og utviklingen på disse flatene bør følges nøye de neste årene, forklarer skogforskeren.

Mer barkbiller fanget i Trøndelag

Granbarkbillen er et av få insekter hos oss som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall.

Overvåkningen av granbarkbiller for 2016 viser en moderat økning i landet sett under ett. Klimaanalyser viser en økning i antall barkbiller i Trøndelag og Nordland, områder med mye hogstmoden gran. Dette føyer seg inn i en trend med mer skader av granbarkbiller i nordlige områder av Europa.

Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. En forventet temperaturøkning kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag. Det kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær.

Store skader på bjørk i nord

I 2016 ble det rapportert inn skader forårsaket av bjørkemålere hele 120 ganger. De fleste rapportene kom fra Nord-Norge, og særlig mange fra Finnmark, der ble det rapportert om sterke angrep. Men også i Sør-Norge ble det registrert en del skader, i fjellstrøk fra Telemark til nord i Oppland og Hedmark.

NIBIO-forsker Volkmar Timmermann forklarer at dette er et alvorlig problem for bjørketrærne.

Nord i landet er bjørketrærne sterkt preget av årevis med angrep fra flere arter av bjørkemålere. Larvene til bjørkemålerne, som kalles lauvmakk, spiser nemlig opp alle bladene på bjørketrærne. Vanligvis går dette bra, siden målerangrep forekommer i sykluser med topper hvert 8-10 år. Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg: Klimaendringer, med høyere temperaturer, gjør at flere målerarter sprer seg nordover. Dette får negative følger for bjørketrærne – hyppigere angrep av flere målerarter med angrepstopper til forskjellige tider rammer bjørka i Nord-Norge hardt.

Ikke alltid enkelt å hindre spredning av fremmede skadegjørere i norsk natur

Askeskuddsyken er kanskje den mest dramatiske skadegjøreren i norsk skog i dag. Askeskuddsyke er et eksempel på en sykdom forårsaket av en invaderende soppart som har etablert seg i Norge og som har forårsaket store skader utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Asia.

Timmermann forklarer at spredningen gjennom Europa har blitt godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter, og at det i dag kun er noen få regioner igjen i Europa som ennå ikke er berørt av denne sykdommen – deriblant Trøndelag i Norge.

- Når fremmede skadegjørere først har fått fotfeste i norske skoger, er det ofte lite vi kan gjøre for å hindre videre spredning og angrep. Da er det viktig med informasjon om aktuelle fremmede skadegjørere for å gi et vitenskapelig grunnlag for importregulering, avslutter Timmermann.