Kjempebjørnekjeks – staselig, skadelig og fremmed

– Kjempebjørnekjeks er i rask spredning og representerer et miljøproblem. Den skygger ut alle andre planter der den etablerer seg, og artsmangfoldet reduseres sterkt, forteller planteforsker Inger Sundheim Fløistad.

Fløistad arbeider ved Norsk institutt for bioøkonomi på Ås, og sammen med kollegaer på NIBIO har hun i flere år forsket på måter å bekjempe skadelige fremmede planter.

Kjempebjørnekjeks er en 2-3 meter høy skjermplante, med meterlange blader, og med en utpreget sterk duft av anis. Planten vokser i skogkanter, enger og i vegkanter, og er spredt på Østlandet opp til Lillehammer og langs kysten til Trøndelag. Artsdatabankens artskart viser funn både i Nordland og så langt nord som Bergsfjord i Loppa kommune i Troms og Finnmark fylke.

Giftig plantesaft

Enkelte av skjermplantene våre, slik som kjempebjørnekjeks – og dens nære slektning tromsøpalme – er i tillegg såkalt fototoksiske. Det vil si at det utvikles giftige stoffer om plantesaften kommer på hud som så blir utsatt for ultrafiolette stråler fra naturlig eller kunstig sollys.

I følge Folkehelseinstituttets informasjonssider på helsenorge.no, kan det oppstå fototoksiske reaksjoner etter 30-60 minutter som en følge av hudkontakt med plantesaft.

I en artikkel på NRK Vestfold og Telemarks nettsider, beskrives det hvordan en gutt på åtte år hadde fått flere store blemmer dagen etter at han hadde vært på en badeplass med nyslått gress der det hadde vært kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme. Skjermplantens plantesaft reagerte med sollyset og gjorde at gutten fikk alvorlige forbrenninger i huden.

– I kombinasjon med sollys kan plantesaften gi forbrenningsskader på hud. Det er derfor viktig med god bekjemping i områder hvor folk ferdes, forklarer Fløistad, og legger til at om du er uheldig å få plantesaft på huden så er det viktig å skylle godt med vann.

40.000-50.000 frø per plante

– Utfordringen når det gjelder bekjempelsen av kjempebjørnekjeks er at den har en svært rik frøproduksjon, med opptil 40.000-50.000 frø per plante, forteller NIBIO-forskeren.

– De fleste frøene havner på bakken, men frøspredningen skjer effektivt med vann, og med luftstrømmer forårsaket av trafikken der kjempebjørnekjeks vokser langs veinettet.

Det er den sterke frøspredningen og den dominerende vokseformen som gjør at kjempebjørnekjeks er blant de 18 artene som det i dag er forbudt å spre i Norge. Dens nære slektning tromsøpalme, er også oppført på forbudslisten, som fra 1. januar 2021 blir supplert med elleve nye arter.

Tar problemet ved roten

Hva skal så til for å bli kvitt de uønskede og svært giftige skjermplantene, tromsøpalme og kjempebjørnekjeks?

Fløistad forklarer at kjempebjørnekjeks tilhører en gruppe planter som i prinsippet har en to-årig syklus. Første året etter spiring vokser det fram en rosett, og så blomstrer planten andre året – eller senere hvis den for eksempel står på en skyggefull vokseplass. Etter blomstring dør planten.

– Vekstpunktet er like under jordoverflaten, så tidlig i vekstsesongen er det effektivt å fjerne planten ved å skjære av rett under vekstpunktet, det som kalles rotstikking.

– Større planter kan kappes ned, men det vil ikke hindre planten i å vokse fram på nytt neste år. Dersom planten er utvokst, er det i alle fall viktig å fjerne blomstene før nye frø spres, forklarer Fløistad. Hun legger til at det i områder hvor det har vokst kjempebjørnekjeks sannsynligvis vil være mye frø, og at området derfor bør følges opp så lenge det spirer nye frøplanter.

De samme metodene for bekjempelse, og de samme forsiktighetsreglene, gjelder for tromsøpalme som for kjempebjørnekjeks.

– Forskjellen er at tromsøpalme er en flerårig art som også kan spres vegetativt og dermed blomstre igjen år etter år, forteller Fløistad.

Graving og flytting av jordmasser kan spre kjempebjørnekjeks

Det er flytting av jordmasser som er den viktigste kilden til spredning av kjempebjørnekjeks over større avstander. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det vokser kjempebjørnekjeks.

Maskiner, utstyr og skotøy kan dessuten også bidra til spredning av frø.

– Det er viktig å ta forholdsregler, som å rengjøre utstyret før det tas i bruk på nye steder, hvis en har arbeidet på områder med kjempebjørnekjeks, påpeker Fløistad.

Veier og rennende vann fungerer dessuten ofte som korridorer for spredning av frøene til kjempebjørnekjeks. Det er derfor viktig å lete etter planter opptil 200 meter langs vei og nedstrøms langs vassdrag.

– Når tiltak mot kjempebjørnekjeks settes inn, er det i tillegg viktig å sjekke oppstrøms for eventuelle spredningskilder, forklarer Fløistad.

Viktig å starte bekjempelsen tidlig i sesongen

For å lykkes med bekjempelsen av kjempebjørnekjeks er det viktig å starte tidlig i sesongen, helst når plantene er 15-20 cm høye, og seinest før de når en halv meter. I tillegg er det viktig å begrense, eller aller helst unngå, flytting av masser fra infiserte områder.

– Kartlegging av bestand, målretta tiltak og oppfølging på kjente lokaliteter, vil være den beste måten å få kontroll med spredningen av kjempebjørnekjeks, påpeker Fløistad.

Hun nevner spesielt NIBIOs plantevernleksikon (plantevernleksikonet.no) som en uvurderlig kilde til faktainformasjon om bekjempelse av skadelige planter og planteskadegjørere. samt mer informasjon om bekjempelse av kjempebjørnekjeks.

Nye europeiske retningslinjer for bekjempelse av kjempebjørnekjeks

Samtidig med utarbeidelsen av tiltaksplaner mot kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, er det også satt inn ressurser til å forske på hvordan de giftige og uønskede skjermplantene kan bekjempes med så lite bruk av kjemiske plantevernmidler som mulig.

Organisasjonen European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO), har som oppgave å sørge for god helse blant plantene som benyttes i europeisk jord- og skogbruk. NIBIO har flere deltagere i ulike EPPO-fora, og NIBIO-forsker Inger Sundheim Fløistad er norsk representant i et eget utvalg som nylig har oppdatert retningslinjer for bekjempelsen av tromsøpalme og kjempebjørnekjeks i hele Europa. Begge artene er på EPPOs liste over uønskede arter.

Det er en omfattende jobb å bli kvitt kjempebjørnekjeks og tromsøplante når de først har etablert seg, og forskerne ved NIBIO har sett på alternative metoder til plantevernmidler, som glyfosat.

– Vi har flere prosjekter hvor vi ser på alternative metoder for bekjempelse av skadelige fremmede arter. Målet er å utvikle miljøvennlige og ikke-kjemiske metoder for integrert bekjempelse av skadelige, fremmede planter, avslutter Fløistad.