Lyser bort soppsjukdommer om natta

Simen Myhrene og Bjørn Ekeberg (Norske Jordbær DA) dyrker jordbær på friland og i høye plasttunneler, både i Grimstad, Skoger og i Lier, og de har ambisjonene klare. De flytter stadig mer av produksjonen fra friland til tunnel, og programmerer produksjonen med planting i hold.

– Målet vårt er å høste fem tonn om dagen, fra 10. juni til 10. september. Vi skal klare å plukke 450 tonn jordbær med 40-50 plukkere, i fjor høsta vi 350 tonn på friland med 150 plukkere, sier de to.

De planlegger også å levere økologiske jordbær, men de må dyrkes under tak for å holde bærene friske.

–  For å klare dette er vi nødt til å finne bedre metoder til å bekjempe blant annet mjøldogg. Derfor er vi med på flere forskningsprosjekt som skal finne integrerte, ikke-kjemiske, tiltak mot skadegjørere.

UV-lys stopper soppen

Studier i laboratorier og veksthus ved NMBU og NIBIO har vist at UV-lys hemmer mjøldoggsopp.

– Noen minutter UV-stråling om natta har redusert mengde mjøldogg ned mot null, sier forsker Arne Stensvand i NIBIO.

UV-stråling virker ødeleggende på arvestoffet hos soppen, når slik stråling blir tilført om natta, blir ikke skadene reparert slik de delvis blir på dagtid. Mjøldoggangrep kan reduseres med over 90 prosent, og det er bedre effekt enn vi oppnår med sprøyting.

Hva med skade- og nyttedyr?

Veksthusspinnmidd er også et tiltagende problem når jordbær flyttes i hus. Det viktigste tiltaket mot spinnmidd i veksthus er bruk av nyttedyr. Forsøk viser at eksponering med den dosen UV-B som bekjemper mjøldogg også vil ødelegge egg, larver og nymfer av spinnmidd.

For at bruk av UV-B kan komme i praktisk bruk, må den kunne kombineres med bruk av nyttedyr.

– Vi vet lite om den lave dosen av UV-B som brukes mot mjøldogg vil påvirke de nyttedyrene som brukes, sier forsker Nina Svae Johansen i NIBIO. Disse forsøkene vil dermed gi oss ny og svært viktig kunnskap som er nødvendig for at UV-B kan tas i bruk sammen med biologisk bekjempelse.

Utstyr?

UV-B tilføres med spesielle lysrør som monteres på bevegelig utstyr. I dette prosjektet bruker vi roboten Thorvald 2, som er utvikla av førsteamanuensis Pål Johan From og medarbeidere på NMBU, til å bære UV-utstyret langs jordbærradene om natta. Den skal finne fram på egenhånd, og behandle plantene hver 3. natt.

– Roboten vi bruker her, har et ekstremt potensiale. Den kan brukes til å automatisere arbeid i hagebruket, sier en optimistisk jordbærdyrker, Simen Myhrene.