Innen 10 år skal fôr til husdyr og fisk bli bærekraftig

Et samfunnsoppdrag er en tverrfaglig satsing med mål om å finne gode løsninger på definerte problemer innenfor en gitt tidsfrist. Nå skal hele verdikjeden for grønt og blått fôr under lupa, og nye råvarer til husdyrfôr skal utvikles og kommersialiseres. 

Fôr er nøkkelen til økt matberedskap

– Vi lever i en stadig mer uforutsigbar verden, men det som er helt sikkert er at vi trenger mat. Vi må jobbe i fellesskap, og produksjon av bærekraftig fôr er en av nøklene til mer forutsigbarhet i fremtidas matproduksjon, sa fiskeri- og havminister, Marianne Sivertsen Næss, under åpningen av det første seminaret om samfunnsoppdraget, på Munchmuseet i Oslo, 13. mars.

– Det er helt avgjørende at vi har fôr som er trygt og næringsrikt med minimale klimaavtrykk. Dette er bakgrunnen for at regjeringen lanserte dette samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr for snart to år siden, sa Sivertsen Næss.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, fremhevet betydningen av kunnskap, samarbeid og beredskap. Han påpekte at det etter 1. verdenskrig ble dyrket poteter i Slottsparken – ikke for moro skyld, men fordi det var nødvendig.

– Det er en viktig lærdom i beredskapsøyemed. Den gang ble nettopp importen av planter sterkt redusert, og det gikk ut over både husdyrholdet og matforsyningen til befolkningen.

For å lykkes med samfunnsoppdraget mente Sandtrøen at det er viktig å ta kunnskapsbaserte beslutninger med utgangspunkt i den naturen vi har her i landet. Planteproduksjonen må styrkes, og vi må se på hvilke sårbarheter vi har.

— Skal vi få til dette må vi bygge på kunnskapen til de beste fagfolkene våre. Ta ikke sjansen, sats på en fagperson i bransjen, sa Sandtrøen.

Storstilt satsing for økt norskandel

Tidligere administrerende direktør i NIBIO, spesialrådgiver Nils Vagstad, leder styringsgruppa for samfunnsoppdraget, som for øvrig består av aktører fra næring, forsking, forvaltning og miljøorganisasjoner.

– Det er et godt og fornuftig grep at det fra samfunnet og politisk hold blir satt fokus på det som vi alle er avhengig av, matproduksjon og matproduksjonens ressursgrunnlag, altså fôrets verdikjeder, sa Vagstad i sin åpningstale.

I løpet av de neste ni årene skal norskandelen økes fra 8 til 25 prosent i fôr til oppdrettsfisk, og fra 55 til 70 prosent i kraftfôr til husdyr. I samfunnsoppdraget ligger det også at man skal øke kvaliteten og andelen av grovfôr til drøvtyggerne.

– Samlet sett innebærer dette mange hundre tusen nye råvarer til fôr, og det kommer ikke av seg selv. De neste ni årene skal vi gå fra ambisjon til realitet. Vi snakker om en storstilt industriell satsing. Det trengs derfor et stort engasjement i både blå og grønn næring, innovative forskningsmiljø, samhandling og inkludering på tvers, også fra myndighetenes side, sa Vagstad.

Men hva er egentlig bærekraft?

For å nå målene i samfunnsoppdraget er det behov for en felles forståelse for hva bærekraft betyr i konteksten bærekraftig fôr, samt om hvordan det skal måles.

Seniorforsker i NIBIO, Anne Kjersti Bakken, er oppnevnt i en ekspertgruppe under samfunnsoppdraget. Hun påpekte at det er mange målkonflikter som må veies opp mot hverandre når en skal vurdere hva som er bærekraftig. Det kan for eksempel være målet om matsikkerhet og beredskap versus reduksjon av klimagassutslipp fra matproduksjon.

– Det er opp til politikerne og ikke fagekspertene å avveie de ulike målkonfliktene når bærekraft skal vurderes, sa Bakken.

–  Jeg mener at fôret i seg selv egentlig ikke kan være bærekraftig, men at det er produksjonen og bruken som eventuelt er det. Vi må se på systemene for fiske- og husdyrproduksjon for å vurdere bærekraft, sa Bakken.

Økende interesse for natur i finansmiljøene

Lars Erik Mangset jobber med bærekraftig finans i Grieg investor. Han fortalte at interessen for natur har kommet høyere på agendaen innen finansmiljøene de siste 3-4 årene. Det byr på noen muligheter.

– Det er ikke usannsynlig at matproduksjon kan bli den neste store sektoren vi fokuserer på innen bærekraft. Det har jo til nå vært mye fokus på klima og fossil energi. Hvis man begynner å fokusere mer på natur også, i kombinasjon med klima, så kommer jo matproduksjon inn med det største avtrykket, men og som den viktigste sektoren som kan bidra til løsninger, sa Mangset.

– Bærekraftig fôr er ekstremt viktig på grunn av matproduksjonens rolle i det store bærekraftsbildet. Særlig gjelder det for Norge som importerer en del. Hvis dette skal bli en liten industriell revolusjon, så må også finansnæringen med.

Spiller ikke alltid på lag

Det finnes allerede mange gode eksempler på utvikling av bærekraftig fôr i industrien og innen forskning. Selv om det er mange konkrete tiltak på gang er det også en del hindringer som fører til at lovende patenter stopper opp.

Gudbrand Rødsrud, er teknologidirektør i Borregaard AS. Bedriften har utviklet flere produkter for salg, men en viktig utfordring kan være lønnsomhet. For eksempel har de testet og utviklet encelleprotein til fôr i over 20 år. Det er mulig å produsere og har god næringsverdi for dyrene, men er foreløpig lagt på hylla.

–  Betalingsviljen for protein er relativt lav, sammenlignet med kjemikalier og biodrivstoff, og det er økende konkurranse om biomassen, sa Rødsrud.

– Det er et paradoks i miljøpolitikken at regelverket for statsstøtte favoriserer energi og drivstoff. Det hindrer utvikling. Et annet paradoks er at utslipp teller lokalt, selv om miljøeffekten er global. Dersom vi skulle produsert encelleprotein lokalt så ville det gitt lokale utslipp, selv om vi da globalt ville redusert Co2-utslippene. Det må vi gjøre noe med, men det tar tid, sa Rødsrud.

Spesialrådgiver Nils Vagstad presiserer at både insentiver og barrierer er sentrale ting som skal identifiseres av samfunnsoppdraget.

– Det er en grunn til at dette er et samfunnsoppdrag, fordi det dreier seg om mye mer enn fôr som sådan. Det handler om hele utviklinga i Norge og at vi vil ha bærekraftige fremtidsretta næringer og verdiskaping landet rundt. Antagelig trenger vi å få på plass et godt offentlig-privat samarbeid med målretta og fleksible ordninger, sa Vagstad.

– Regelverket, som oftest er satt av EU, kan være en ekstra utfordring, men jeg opplever vilje til å gå inn i dette på en konstruktiv måte i Norge, avsluttet Vagstad.