Vil gjøre naturen målbar

Dersom en bekk eller et vassdrag er utsatt for erosjon eller annen forurensning, blir det gjerne igangsatt tiltak for å få bukt med problemene. Slike miljøtiltak blir i dag ansett som en økonomisk kostnad for samfunnet eller den enkelte som må betale for dem.

Men er det egentlig riktig å kategorisere slike tiltak som kostnader? Ved å sette inn tiltak, vil vi jo sitte igjen med vesentlig renere vassdrag som kan ha positive ringvirkninger for samfunnet. Dette kan for eksempel være i form av økt biologisk mangfold, bedre rekreasjonsmuligheter, flomdemping og bedre forhold for fiske. 

Disse går under fellesbetegnelsen økosystemtjenester. I følge en offentlig utredning fra 2013, Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester, blir økosystemtjenester definert som økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Økosystemtjenester omfatter altså både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester som vi får fra naturen.

Hva er verdien?

Hvordan skal vi så gå frem for å måle alle økosystemtjenestene vi får ut av et nedbørfelt for å finne ut hva slags innvirkning arealbruk eller klimaendringer kan ha på dem?

Dette er noe av det BIOWATER, et nytt nordisk forskningssamarbeid, skal jobbe med å finne svar på de neste fem årene.

Sammen med sluttbrukere fra vannforvaltning og næringsliv skal forskere fra flere fagfelt og nordiske FoU-institusjoner utvikle fremtidsscenarier med utgangspunkt i allerede eksisterende data fra nordiske nedbørfelt. Deretter skal de se på miljørelaterte endringer i vann og forsøke å tallfeste økosystemtjenestene knyttet opp til dette.

– Vann er kanskje den aller viktigste forutsetningen for det grønne skiftet. Vår tilnærming vil være vannets vei i landskapet, der vi vil kvantifisere alle tjenestene vannet gir fra nedbørfelt til sluttbruker, sier avdelingsleder Per Stålnacke i NIBIO. 

– Nordiske politikere har ambisjoner om at bioøkonomi skal erstatte oljeøkonomi. Men økt utnyttelse av natur fra primærnæringene vil ha ringvirkninger for godene og tjenestene vi får ut av den. Hvordan skal vi møte disse utfordringene? spør han.

Stålnacke skal koordinere BIOWATER sammen med Jan Vermaat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Vermaat påpeker at et overordnet mål med BIOWATER er å integrere ulike måter samfunnet tar inn- og utmark i bruk på en helhetlig og forståelig måte.

–  Vi skal for eksempel undersøke hva økt utnyttelse av skog har å si for økosystemtjenestene skogen representerer, det være seg alt fra karbonlagring til skogsturer og friluftsliv, sier han.

Vil bidra inn mot europeisk forskningsarbeid

BIOWATER er ikke alene om å jobbe innenfor dette feltet. Temaet økosystemtjenester har vært i vinden helt siden FN-rapportene Millennium Ecosystem Assessment ble initiert i år 2000. Disse så blant annet på hvordan økosystemer kan gagne mennesker i form av ulike produkter og tjenester. 

Et annet eksempel er Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services, MAES - et stort EU-program der forskere jobber med å kartlegge økosystemtjenester. Her er det også et mål å kvantifisere tjenestene for å kunne se samfunnsgevinsten de gir i en større sammenheng.

Forskerne i BIOWATER tenker at deres arbeid kan bidra inn mot dette fra et nordisk perspektiv med utgangspunkt i vannområder og deres nedbørfelt. Planen er å etablere et senter der et tverrfaglig nordisk nettverk skal brukes for å skape synergi og fremme kunnskapsutveksling mellom nye og mer veletablerte forskere innenfor ulike fagområder.

– Deltakerne i BIOWATER deler en felles interesse for miljø og miljøeffekter. Det er dette vi vil ta utgangspunkt i når vi skal jobbe med å kvantifisere økosystemtjenester, sier Stålnacke.

Han poengterer imidlertid at det er umulig å få oversikt over absolutt alt.

– Vi har ikke kapasitet til å telle antall humler rundt en innsjø for eksempel, men gitt at vann følger nedbørfeltgrenser, og at miljøet forvaltes gjennom disse grensene, er det jo fint å bruke denne tilnærmingen når vi skal se på økosystemtjenester og forsøke kvantifisere dem, sier han.

Kommer samfunnet til gode

Sett ut fra dette perspektivet, og ved å kartlegge hvem eller hvilken sektor som tjener på det, håper forskerne å kunne finne ut for akkurat hvem ulike miljøtiltak er å anse som en gevinst.

– Hvis en bonde anlegger trær langs elvebredden sin som akkumulerer karbon, vil samfunnet, og dermed også bonden, til syvende og sist tjene på det. Mindre karbonutslipp betyr kjøp av færre klimakvoter, noe som igjen betyr penger spart, og dermed tjent, sier Vermaat.

Foreløpig er ikke denne måten å tenke på utarbeidet systematisk i noen særlig grad, men det kan den fort bli i BIOWATER.

– Finner vi et godt verktøy for å kvantifisere alle tjenestene som kommer ut av et miljøbesparende tiltak, er det kanskje flere som vil gjøre som bonden som anla trær, sier Jan Vermaat.

–  Særlig hvis det viser seg at slike tiltak gjør at bonden, så vel som samfunnet for øvrig, kommer godt ut av det både miljømessig og økonomisk sett, legger Per Stålnacke til.