Trekkfuglene ankommer kjærlighetslandet!

Gjøk og sisik, trost og stær. Mange av trekkfuglene våre er allerede på plass, men en del langdistansetrekkere fra Afrika, f.eks. tårnseiler, vepsevåk, tornskate og myrsanger er fortsatt på vei nordover. De ankommer først i siste halvdel av mai.

Den arten som flyr lengst av alle er rødnebbterna. Ved hjelp av små lysloggere har forskere funnet ut at rødnebbterner fra Grønland og Island i gjennomsnitt flyr mer enn 70.000 kilometer hvert år – fra hekkeområdene i nord til overvintringsområdene rundt Antarktis - og tilbake. En lyslogger festes til fuglens fot og beregner fuglens forflytninger fra dag til dag ved å registrere lengden på dagslyset og når på døgnet det er mest lys.

Fugletrekket er noe av det mest fascinerende naturen har å by på. For mange er trekkfuglene selve symbolet på våren og livet som vender tilbake. I følge Norsk Ornitologisk Forening var mer enn 70 millioner trekkfugler på vei mot Norge sist vår, men mange arter sliter og det er usikkert hva fremtiden vil bringe.

Klimaendringer påvirker trekkfuglene lengst i nord

Seniorrådgiver Bjørn Frantzen i NIBIO har i mange år vært bosatt på Svalbard og i Finnmark. Han er blant annet opptatt av naturbasert turisme, innsamling av forskningsdata på pattedyr og fugler, og vern av Svalbards natur og dyreliv. Han har tro på at dersom folk får gode naturopplevelser så vil de også bidra til å ta vare på naturen.

- På Svalbard, lengst nord i Norge, er det kun svalbardrypa som er standfugl. Alle de andre hekkefuglene er trekkfugler som er «bortreist» store deler av året. En kort og hektisk sommer gjør at fuglene har det travelt med å fram unger. Den raske endringen til varmere somre i Arktis gir også endringer i fuglelivet.

Polarsvømmesnipa er en vanlig vadefugl på Svalbard. Den nære slektningen svømmesnipe, som er vanlig på fastlandet, finner seg nå også godt til rette lengre nord. Hvitkinngås, kortnebbgås og ærfugl som tidligere hekket i store kolonier på isolerte øyer der polarreven ikke fantes, blir nå raidet av isbjørn. Bamsen finner ikke is. Dermed mister den muligheten til å fange sel og må lete etter andre matkilder.

- Bare én liten spurvefugl er vanlig på Svalbard, nemlig snøspurven. I april venter lokalbefolkningen i Longyearbyen spent på når den kommer tilbake. Tanken på at snøspurven IKKE skulle holde en våken med sin vakre sang gjennom den lyse sommernatta vil være uutholdelig, mener Frantzen.

- Fangst av dyr og fugler har ikke lenger noen betydning for befolkningen på Svalbard, forteller han. Turisme, forskning og kulldrift er nåtidens aktiviteter. Naturopplevelser på Svalbard har fått stor økonomisk betydning og de dramatiske endringene i deler av økosystemene får stor oppmerksomhet både fra forskere, politikere og besøkende som ønsker å oppleve Arktis før det er for sent.

Sliter med å tilpasse seg endringer i jordbrukslandskapet

Også i jordbrukslandskapet på fastlandet er det mange arter som sliter med å tilpasse seg endringer.

- Omtrent 40 fuglearter er mer eller mindre knyttet til jordbrukslandskapet i Norge, forteller NIBIO-forsker Christian Pedersen. Vi kaller dem kulturlandskapsarter fordi de er tilpasset et liv i samspill med menneskets jordbruksaktivitet. Mange av artene er trekkfugler og tydelige vårtegn for mange av oss, slik som f.eks. vipe, sanglerke og stær. Når låvesvalen jager insekter mot en blå himmel er sommeren virkelig her.

- De fleste trekkfuglene kommer til Norge fordi dette er deres kjærlighetsland. Her finner de partnere, bygger rede og fostrer sine unger gjennom den lyse norske sommeren. Men færre og færre vender tilbake og færre og færre vokser opp. Industrialisering av jordbruket og bruk av giftstoffer har gjort landskapet mindre egnet for mange fuglearter.

Sammenlignet med andre land i Europa er jordbrukslandskapet i Norge fortsatt såpass variert at det ennå er fristende for trekkfuglene å komme tilbake. Men hvor lenge? Pedersen er bekymret.

NIBIO følger fuglebestandene i jordbrukslandskapet gjennom overvåkingsprogrammet 3Q. Forskerne prøver å finne sammenhengene mellom arealbruken i jordbruket og tilstanden i fuglebestandene. De ønsker å finne svaret på hvordan man kan drive et bærekraftig jordbruk slik at trekkfuglene fortsatt vil anse Norge som sitt kjærlighetsland og fylle vår- og sommerdagene med fuglesang. Men ikke minst har trekkfuglene viktige roller å spille i det økologiske samspillet – som skadedyrbekjempere, frøspredere, åtseletere og rovfugler.

Forskerne oppfordrer alle til å nyte våren og ta trekkfuglene vel imot. Hvis ikke er det ikke sikkert at de kommer tilbake.