Til skogs med hogstmaskin og hjertemåler

Hogstmaskin i arbeid.

Foto: Morten Günther.

Skogbruket har historisk sett vært et svært krevende og fysisk yrke. I dag utføres imidlertid avvirkningen maskinelt, og skogsarbeiderne sliter ikke lenger fysisk på samme måte som før. NIBIO utfører en pilotstudie på hvilke mentale belastninger skogsmaskinførerne blir utsatt for.

Skogbruket i Norge hogger mellom åtte og ti millioner kubikkmeter tømmer hvert år. I alt er det 250 bedrifter som jobber med hogst, og hver bedrift har mellom to og fem skogsmaskinførere.

Maskinførernes arbeidsdag er mentalt krevende. Dagens hogstmaskiner er svært avanserte, med et komplekst grensesnitt mellom fører og maskin.

 

Anstrengende arbeid

Hogstmaskinen er koblet til internett og stadig oppdaterte priser på tømmer av ulik kvalitet blir lastet ned til hogstmaskinen flere ganger hver dag. En vanlig arbeidsdag for en hogstmaskinfører er på mellom åtte og ti timer.

I tillegg skal det tas hensyn til viktige biotoper, det vil si leveområder for sjeldne dyr, planter og sopp, og ikke minst kulturminner, som det er mye av i skog. Samtidig skal skogsmaskinføreren styre hogstaggregatet slik at han unngår å skade jorda. En hogstmaskin er dessuten et svært farlig redskap, det er mye drivstoff involvert, og årvåkenhet i forhold til sikkerhet er svært viktig.

- Hogstmaskinføreren arbeider jo alene og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner på hver joystick. Det er et høyt produksjonskrav, det vil si at mange trær skal hogges på kortest mulig tid. Hvert tre må vurderes og arbeidstempoet ligger på rundt to hogde trær hvert minutt. Det er klart det kan bli hektisk og krevende for dem som skal styre en slik hogstmaskin, forteller skogforsker Giovanna Ottaviani Aalmo fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

– Det er klart at dette er en krevende arbeidssituasjon. Om det ikke er like krevende fysisk å være tømmerhogger i dag som for 100 år siden, så er nok den mentale biten undervurdert. Sjansen for mental utmattelse er absolutt til stede, påpeker Ottaviani Aalmo.

Sammen med hogstmaskinførere hos Glåmdal Skogservice i Magnor i Eidskog, Hedmark har Ottaviani Aalmo, bokstavelig talt, startet en pilotstudie av hogstmaskinførernes mentale belastning.

- Mental tretthet øker sjansen for å gjøre feil på jobb. Det er noe alle vet. Derfor er det så viktig å finne ut mer om hvilke konsekvenser overarbeid fører til, ikke bare når det gjelder effektiviteten til skogsmaskinoperatørene, altså hvor mye tømmer de klarer å hogge, men også når det gjelder sikkerheten til operatørene.

Skogsarbeider 2.jpg
I alt seks hogstmaskinførere deltar i undersøkelsen, som foregår i juni og i november. EKG-pulsmålere måler og lagrer hjertefrekvens og endringer i hjertevariabilitet under ulike arbeidsforhold og belastninger. Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo / NIBIO.

Måler hjerteaktivitet

Ottaviani Aalmo undersøker sammenhengen mellom høy mental arbeidsbelastning og skogsmaskinførernes produktivitet.

- Vi brukte både selvvurdering i form av NASA TLX-spørreskjema, og vanlige fysiologiske målinger, slik som puls og hjertefrekvensvariabilitet, forklarer Ottaviani Aalmo.

I tillegg skal kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet som hogstmaskinføreren utfører undersøkes. Det er det som kalles en kost-nytte analyse.

Tore Fladberg er kontaktperson for prosjektet hos Glåmdal Skogservice, og han ser stor nytte i å få undersøkt nærmere de ulike belastningene hogstmaskinførerne blir utsatt for i løpet av arbeidsdagen.

- Dette er et arbeidsmiljø som er mentalt krevende. Flere ulike faktorer påvirker stressnivået hos maskinførere, slik som skiftkjøring, tidsfrister, vanskelig terreng, undervegetasjon, og værforhold slik som snø.

- Å få vite hvilke faktorer som påvirker, og ikke minst når de påvirker, er viktig kunnskap for maskineiere og førere. Det gjør at vi kan forbedre arbeidsmiljøet og ikke minst oppnå et høyt produksjonsnivå – samtidig som vi unngår stress, forklarer Fladberg.

 

Med hogstmaskin og hjertemåler

I alt seks hogstmaskinførere har deltatt i undersøkelsen. Produksjonsdata, det vil si hvor mye og hva som blir hogget, er samlet inn fra skogsmaskinene til Glåmdal Skogservice. De arbeider for selskapet Nortømmer som er eid av skogeierforeningen Norskog.

Første test i felt ble utført i begynnelsen av juni under lange lysforhold. Førerne vil bli testet igjen i november når lysforholdene er mørkere. For skogforsker Ottaviani Aalmo er et av målene med studien nemlig å undersøke nettopp effekten av dagslys. Er skogsarbeidernes mer trøtte om vinteren enn de er om sommeren?

– Ja, vi forventer å finne en positiv sammenheng mellom antall timer på jobb og trøtthet, og en negativ sammenheng mellom lysforhold og trøtthet.

De foreløpige resultatene skal presenteres på den nordiske ergonomiforeningens internasjonale konferanse på Lillehammer i november.

- Vi håper jo å finne mange gode forslag til hvordan man kan overvåke og administrere trøtthet. Det vil være av stor betydning for både helsen og lønnsomheten til det norske skogbruket, avslutter Ottaviani Aalmo.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.