Beste masterstudent hedret med stipend

Landbruksminister Olaug Bollestad stod for den digitale utdelingen av stipender til skogfagsstudentene.

– Stipendene, som blir gitt av næringen selv, er et tegn på at de setter pris på dere og ønsker dere inn i det viktige arbeidet i skogsektoren, sa Bollestad.

Hovedpersonen selv, Eivind Handegard, arbeider nå som vitenskapelig rådgiver i NIBIO.  

– Jeg synes at det har vært veldig stas å motta prisen. Det er alltids kjekt med premien, men ikke minst like kjekt med anerkjennelsen.  NIBIO har vært en god samarbeidspartner, og jeg er glad for å kunne få begynne her på heltid, sier Handegard. Veilederen hans i NIBIO var seniorforsker Ivar Gjerde. 

Gamle trær blir korrekt registrert

Miljøregistrering i Skog (MiS) har som mål å bedre kunnskapen om biologisk mangfold, og dermed bidra til en bedre registrering, overvåking og forvaltning av miljøverdiene i skog. Ett av livsmiljøene som registreres i MiS er «Gamle trær». Disse er viktige for biodiversiteten i skogene.

For at gamle trær skal bli registrert i skogbruksplanene må registrator lokalisere minimum seks trær på to dekar i felt som han eller hun på utseendet vurderer som eldre enn 150 år (gran) og/eller 200 år (furu). Det er satt av mange tusen slike områder registrert som gamle trær i Norge.

Handegard besøkte ti tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper med gamle trær i fire kommuner på Østlandet. Hans oppgave hadde to hovedmål:

1. Å undersøke ved hjelp av årringprøver om trærne i nøkkelbiotopene faktisk var gamle og eldre enn trær i hogstmodne nabobestand.

2. Å finne ut hvilke karaktertrekk ved trærne som var best relatert til høy alder, og gjennom dette se på mulighetene for å forbedre metodene for å identifisere gamle trær i felt uten å måtte måle alderen.

Handegard fant ut at i snitt var de eldste trærne i «Gamle trær»-registreringene 43 år eldre enn sammenlignbar hogstmoden skog i nærheten. Dette gir en god indikasjon på at den nåværende metodikken har fanget ut gamle trær.

Videre fant han ut at de variablene som forklarte mest av aldersvariasjonen til de gamle trærne var de som forklarte hvordan de så ut.  For eksempel hvordan barken så ut, hvor store greiner trærne hadde, og hvor høye trærne var. Det var også mulig å forklare mer av aldersvariasjonen i gamle furutrær (over halvparten for et enkelt tre) enn i gamle grantrær (over halvparten for et enkelt tre).