Fare for større kålmøllangrep fra øst
– Det viktigste produsenter av kålvekster og oljevekster kan gjøre akkurat nå er å følge godt med i egen åker, forteller NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll.. Foto: Erling Fløistad
Den værsituasjonen vi har hatt i det siste øker sannsynligheten for et større angrep av kålmøll. Nå oppfordres produsenter av kål- og oljevekster til å følge ekstra godt med i egen åker.
Kålmøllen (Plutella xylostella) er en vanlig sommerfugl i de aller fleste land. Arten spres med vinden over lange avstander. Til Norge kommer den gjerne med varme luftmasser fra Vest- og Sørøst-Europa.
Kålmøllen søker seg til alle mulige kålvekster (slekten Brassica), men også til oljevekster som rybs og raps. Larvene kan gjøre stor skade og hele avlinger kan bli ødelagt.
– Forrige gang vi hadde ekstra store angrep av kålmøll i Norge, var i 2019, forteller NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll.
– Siden midten av mai har vi sett en stor økning av funn både i Nederland, Belgia og Storbritannia. Vi har også sett tidlige funn her i Norge. Dette er en vanlig utvikling i år med mye kålmøll. Først registreres det en økning i landene sør for oss, deretter får vi en økning her i landet.
Det er mulig å følge utviklingen i den nettbaserte tjenesten VIPS – Varsling innen planteskadegjørere. Her registreres kjente funn fortløpende. Siden 15. mai er det registrert funn av kålmøll både på Jæren, i Østfold, Trøndelag og Troms.
Kommer med varme vinder sørfra
– Basert på den værsituasjonen vi har hatt i det siste og de værprognosene vi ser framover, er det grunn til å være ekstra på vakt, forteller Folkedal Schjøll. De sørøstlige vindene vil fortsette noen dager til.
– Erfaringer fra tidligere år tilsier at dersom vi får inn kålmøll tidlig, allerede før nasjonaldagen, er sjansen stor for at det kan bli en stor oppformering lokalt. Selv om det ikke er snakk om så veldig mange individer, kan skadepotensialet øke raskt.
Når kålmøllen kommer inn tidlig er plantene små og mindre motstandsdyktige. Dessuten rekker møllen å oppformere flere generasjoner i løpet av sesongen. Når er det er så varmt som nå, er generasjonstiden veldig kort. Utviklingen styres av temperaturen.
Hva skal bonden gjøre?
– Det viktigste produsenter av kålvekster og oljevekster kan gjøre akkurat nå er å følge godt med i egen åker, forteller Folkedal Schjøll.
Funn av mange voksne kålmøll vil være en indikasjon på at det foregår egglegging i åkeren. Da må man være ekstra påpasselig de neste par ukene. Se etter små lysegrønne larver.
– Hvis du finner larver i åkeren, bør du snarest ta kontakt med din landbruksrådgiver for å få råd og veiledning om hva du skal gjøre videre.
– De plantevernmidlene man har til rådighet virker best mot små larver. Derfor er det viktig å komme kjapt i gang. Insektnett kan kanskje redusere angrepet noe i starten, men dersom noen få møll kommer seg inn under nettet har de veldig gunstige forhold og utviklingen går raskere. Dessuten holdes eventuelle nyttedyr også ute. Vi har også sett av kålmøll kan legge egg på eller gjennom nettet.
Forskeren forteller at store angrep av kålmøll kan være vanskelige å håndtere fordi arten har hurtig generasjonssyklus og ofte flere innflygninger. Resultatet blir at man ofte får små og store larver samtidig i åkeren. Har man først fått store larver i åkeren, er det lite man kan gjøre. Disse er grådige og kan gjøre stor skade på plantene.
– Det blir stadig færre plantevernmidler tilgjengelig. Samtidig vet vi at kålmøll er eksperter på å utvikle resistens. Det er påvist resistens mot veldig mange ulike preparater/preparatgrupper, men vi vet ikke i hvilken grad dette er tilfelle for de individene som kommer til Norge.
KONTAKTPERSON
KÅLMØLL I NORGE OG VERDEN
Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Årsaken til dette er at den kan migrere over store avstander og i stort antall.
Kålmøllen tilpasser seg raskt ved endrede klimaforhold, den har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. Ved 25 °C tar det kun 14 dager fra egg til nye møll er klare til å legge egg på nytt. En kålmøllhunn kan legge opptil 300 egg. I tropiske land der kål dyrkes hele året kan kålmøllen ha mer enn 20 generasjoner per år!
I Norge rekker kålmøllen å fullføre 2-3 generasjoner per år, avhengig av temperatur og nedbør.
Den voksne kålmøllen lever i ca. to uker, og en hunn legger mellom 70 og 300 egg. Ved norske temperaturforhold vil eggene klekke etter ca. en uke. Larvene har en utviklingstid på tre til fire uker, og puppene klekker etter 5-15 dager.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
