Er plommedyrking bingo eller bedriftsøkonomi?

Kartlegging av dyrkingspraksis har vore del av det fireårige prosjektet Auka volum av smakfulle norske plommer, der målet har vore å stimulera til auka plommeproduksjon med god fruktkvalitet og god økonomi for produsentane.

– Til sjuande sist er det naturgitte forhold og plommedyrkaren sjølv som betyr mest for avling og økonomi, seier NIBIO-økonom Torbjørn Haukås som har leia undersøkinga.

– Men sjølv om individuelle val er viktige for avkastninga i avlingsnivå og kroner, finn vi og ein del andre fellesnemnarar blant resultata.

Av dei 35 dyrkarane som deltok, har 15 registrert informasjon frå produksjonen sin over to år, 19 registrerte i eitt år. I tillegg til den kvantitative datafangsten, er det gjennomført samtalar med dyrkarane mellom anna for å avdekke kva som driv motivasjonen deira.

Sortsval er viktige

Erfaringane frå dyrkarane viser stor breidde i avling, kvalitet og resultat. Avlingsvariasjonar er typisk for plommeproduksjon – mellom ulike distrikt, mellom år og mellom dyrkarar. Det kan verke som det sikraste i plommedyrking er at det usikkert.

Plommer er sårbare for ver og vind. Låg temperatur, særleg under blomstringa, kan gjere stor skade og medføre redusert fruktsetjing.  På den andre sida er plommer ein kultur som treng lite kjemisk plantevern samanlikna med eple, for eksempel. Tilgang på vatn, spesielt i tørre periodar, ser ut til å ha større resultateffekt enn stor planteverninnsats.

Arbeidsinnsats og areal er kritiske faktorar som betyr mykje for avlingsvolum og økonomisk resultat:

– Derfor er oversikt over arbeidsforbruk og oversikt over areal viktige for vurderinga av kva plommesortar ein skal satse på. Har ein lite areal, vil det vere fornuftig å satse på yterike sortar som Reeves og Opal, kommenterer Haukås.

– Dersom målet er å få best betalt per innsett arbeidstime, er Excalibur og Reeves betre val enn Opal som er ein meir arbeidskrevjande sort. Marknadstilhøva er sjølvsagt også viktige for valet.

Han legg til at ein bør kombinere fleire sortar for best mogleg å fordele arbeidskapasiteten på ulike modningstidspunkt. Gjennom sesongen er innhaustinga den mest arbeidskrevjande oppgåva.

Sorten Opal: best pris, svakast resultat

Skilnader i arbeidsbehov, avlingsnivå og marknadsforhold kjem tydeleg fram gjennom materialet i den ferske rapporten. Torbjørn Haukås gir nokre praktiske døme:

– Dyrkingsdata frå 2018 og 2019 viser at Reeves gav størst gjennomsnittleg avling per dekar med 1 010 kilo, medan Opal gav 854 kilo og vart nummer tre av dei ti sortane.

– Opal gav likevel høgast marknadsinntekt, som er kilopris multiplisert med avlingsnivå. Grunnen er at sorten er tidleg moden, kjem tidleg ut til forbrukarane og gir betre pris enn dei seinare sortane. Dette var særleg synleg i dei to registreringsåra 2018 og 2019, som begge var gode.

– Men, om vi ser på resultat etter fråtrekk av arbeid- og maskinkostnad, endrar bildet seg igjen. Da gav Excalibur best økonomisk resultat med 14 200 kroner per dekar, medan Reeves gav 13 500. Opal gav berre 1 500 kroner per dekar. Dette føreset ein timepris på kr 300. Ved lågare timepris endrar bildet seg noko til fordel for meir yterike og arbeidskrevjande sortar.

Forklaringa på forskjellane i økonomisk resultat, er primært arbeidsinnsatsen. Av dei ti registrerte sortane, toppar Opal lista for arbeidstimar brukt til tynning, 34 timar per dekar. Reeves og Excalibur låg på omsynsvis 9,5 og 2,0 timar.

I arbeidsforbruk til skjering og forming låg dei tre sortane nærare kvarandre, med 9,8 timar til Opal, 7,1 til Excalibur og 12,0 til Reeves. Meir detaljert oversikt finst i rapporten.

– Kunnskap om sortsforskjellar i arbeidsforbruk, avlingsvolum og marknadspris er verdfull informasjon for å ta kloke bedriftsøkonomiske val ved planting av nye felt, seier Haukås.  
 

Betydningsfullt nybrottsarbeid

Skal plommedyrkaren legge best mogleg til rette for eigen økonomi og berekraft, krevst stabile og rike avlingar pluss etterspørsel år for år. God kvalitet over tid er nødvendig for å sikre plommene avsetning. Smak, utsjånad og kort tid frå hausting til omsetning er ein del av kvaliteten.  

 – Berre gjennom nøgde kundar som kjem tilbake neste sesong og den neste for å kjøpe norske plommer, kan vi sikre framtida til norsk plommeproduksjon, seier FoU- og innovasjonssjef Ellen-Margrethe Hovland i Gartnerhallen.

– Detaljert informasjon på sortsnivå som vi har fått gjennom dette kartleggingsarbeidet, er svært nyttig kunnskap for våre plommedyrkande eigarar. Jo meir ein veit, jo meir kan ein planlegge for og ta omsyn til i produksjonen.

Hovland seier at nybrottsarbeid som dette er av stor verdi for vidare utvikling i næringa. Norsk fruktproduksjon har i ei årrekke vore i jamn vekst.

– Framleis er det stort vekstpotensial for norske plommeprodusentar. Det er både eit ønskje i marknaden og eit politisk mål å auke norsk fruktproduksjon vidare, seier Hovland.

Ho føyer til at løysinga ikkje nødvendigvis er meir av det same, men heller å gjere ting annleis og tenke nytt. Volumet i den norske produksjonen er no så stort at tilfanget av plommer enkelte veker i høgsesongen er større enn salet i daglegvarebutikkane.

Samarbeid gir ny innsikt

Hovland peikar på at samarbeidet mellom ulike aktørar er verdfullt for å skaffa fram relevant informasjon som kan bidra til nødvendig nyutvikling.

– Skal målet om vidare vekst skje, er det viktig å tenke utvida sesong. Sortsmangfaldet spelar her ei nøkkelrolle. Informasjonen som NIBIO har presentert, er derfor svært nyttig for produsentane sjølve og produksjonsplanleggjarane i Gartnerhallen.

Om plommevolumet skal auke utan å skape overproduksjon, kjem kunnskap om styrkar og utfordringar ved dei enkelte sortane vel med.

– Sjølv om mykje sortskunnskap alt er godt kjend blant produsentane, blir det noko anna å sjå informasjonen systematisert og dokumentert på denne måten. Forskjellane mellom sortane kjem mykje tydelegare fram. Det gjer det enklare for alle å planlegge ein portefølje av sortar som er arbeidsmessig overkommeleg, marknadsmessig handterleg og samtidig økonomisk lønnsam, avsluttar Hovland.