Hopp til hovedinnholdet

Ny skadegjører på frukt påvist i Norge

erfl-20180625-202007

Brunmarmorert breitege. Foto: Erling Fløistad.

Innførsel av fremmede arter ved import av ulike varer er en konstant trussel. Brunmarmorert breitege er en art som potensielt kan gjøre stor skade på mange forskjellige avlinger. Nylig ble arten oppdaget i en last med importerte fliser.

- NIBIO får stadig tilsendt prøver fra Mattilsynet, forteller insektekspert Torstein Kvamme. Importerte varer kontrolleres for å hindre at uønskede arter følger med som blindpassasjerer.

- I april fikk vi tilsendt en særlig interessant prøve med insekter. Funnet ble gjort et sted på Østlandet i emballasje fra import av fliser. Prøven inneholdt omlag 25 eksemplarer av voksne teger.

- En svensk ekspert har nå bekreftet vår mistanke om at det er snakk om arten «Brown Marmorated Stink Bug» (Halyomorpha halys), forteller Kvamme. På norsk bør den kalles brunmarmorert breitege. Dette er en slektning av de tegene som på folkemunne kalles bærfis.

erfl-20180625-202057
Brunmarmorert breitege. Foto: Erling Fløistad.

Har spredt seg fra Asia til flere kontinenter

- Så vidt jeg vet er dette første funn i Norge, forteller Kvamme. Tegen er omlag 1,7 cm lang og minner om norske breiteger.

Arten er opprinnelig hjemmehørende i Kina, Korea, Japan og Taiwan, men har de siste årene spredt seg til en rekke ulike land på grunn av menneskelig aktivitet. I USA ble brunmarmorert breitege første gang påvist i Pennsylvania i 2001 og herfra spredte den seg raskt til flere nabostater. Tegen er også påvist i Oregon og California på den amerikanske Stillehavskysten, samt flere steder i Sør-Amerika.

I Europa ble brunmarmorert breitege første gang funnet i en lysfelle i Lichtenstein i 2004. Siden er arten blant annet påvist i Sveits, Frankrike, Tyskland og Italia. I Sverige er arten påtruffet fire ganger i importmateriale fra Sør-Europa, men så langt man vet har den ikke klart å etablere seg på friland.

erfl-20180625-191935
Brunmarmorert breitege. Foto: Erling Fløistad.

Uønsket art som kan angripe mange ulike planter

- Dette er en art vi absolutt ikke ønsker i Norge, forteller Kvamme. Breitegen er ikke spesielt kresen og det er kjent at den kan suge på mer enn 100 ulike plantearter. Den er blant annet kjent som skadedyr på en rekke arter av frukt- og prydtrær, inkludert eple, plomme og kirsebær. Den kan også gjøre skade på blant annet asparges, paprika, soya og mais.

Brunmarmorert breitege er en dyktig flyger som kan bevege seg raskt fra vert til vert gjennom vekstsesongen. I USA har arten en generasjon pr. år, men i Asia er det rapportert opptil 5-6 generasjoner pr. år. Hver hunn legger 50-100 egg (noen ganger opptil 400). Eggene legges på undersiden av blader, i klynger på 20-30.

- Dette er en art som i likhet med harlekinmarihøna kan samle seg i stort antall ved overvintring. Det gjør dem heldigvis lettere å oppdage. Også disse tegene kan overvintre i husvegger og lignende.

- Vi vet ikke ennå ikke om denne arten er i stand til å overleve i Norge over tid, men det er svært sannsynlig at den kan det. Vi vet heller ikke hva skadepotensialet ville være hos oss, men brunmarmorert breitege er uansett en fremmed art vi absolutt ikke ønsker velkommen til Norge.

Brunmarmorert breitege

Vitenskapelig navn: (Halyomorpha halys)

Tilhører familien breiteger (Pentatomidae), en gruppe av nebbmunner.

Breiteger i Nord-Europa er middelsstore til store (5–25 mm), brede og ofte kraftig bygde teger. De har alle fem følehornsledd. Framvingene er delvis membraner og mykere enn hos de fleste biller. Føttene har tre ledd.

Breitegene er plantesugere. Ulike arter forekommer naturlig over det meste av Norge.

Breitegene har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. Dette har blant annet mange bærplukkere fått merke. Lokalt kalles breiteger ofte for bærfis.

Planteklinikken

Planteklinikken utfører diagnostikk for Mattilsynet og private virksomheter i forbindelse med offentlig kontroll og egenkontroll av karanteneskadegjørere (regulert under Forskrift om plantehelse).

Planteklinikken utfører også diagnostikk av andre planteskadegjørere for planteprodusenter, grossister, importører, vanlige hageeiere og andre interesserte som ønsker å få identifisert årsaken til skader på planter.

Planteklinikken

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.