Tidligpoteter – først er viktigere enn størst

Mens det totale potetarealet og salg går ned, er det en liten men stabil produksjon av tidligpoteter. Til gjengjeld stiller det store krav til både dyrkere, dyrkingsteknikk og ikke minst sorter. Juno er den tidligste sorten som vi får kjøpt – ja nettopp fra juni.

Men kanskje kan den få en utfordrer i en ny sort som foreløpig bærer det lite klingende navnet "G05-0045". NIBIO på Apelsvoll har ansvaret for de offisielle sortsforsøka, og resultatene vil avgjøre om det etter hvert blir den nye sorten som avløser Juno. Sistnevnte ble godkjent i 2006 og har vært helt overlegen de andre sortene på den aller tidligste høstingen.  

- Juno er derfor den mest verdifulle tidligsorten for de som vil ha potene raskt ut på markedet. Samtidig er det store forventninger til den nye Graminorsorten. Det sier forsker og ansvarlig for verdiprøvingene, Per Møllerhagen i Norsk institutt for bioøkonomi.

Påske er settetid

- Vi satte de første potene i påskeuka, og det er Juno som nesten alltid kommer først, sier Knut Salve Lunden.  Deretter kommer de andre tidligsortene Solist, Arielle og Rutt.

Lunden og 13 andre produsenter dyrker tidligpoteter i Reddal i Grimstad. Et tett produsentmiljø der gårdene bare ligger 2- 3 kilometer fra hverandre, og de fleste omsetter gjennom eget pakkeri.

- Vi har lite jord men gode klimatiske forutsetninger. Feltene er fra ett til 30 dekar, så arronderingen på Sørlandet er noe annet enn dyrkingsområdene fra Vestfold og østover. Vi blir små, men tidligproduksjon er vår nisje, sier Lunden.  Det er bra økonomi når en er etablert og lykkes i produksjonen, mener Knut Salve Lunden.  Men det er mye jobb, blant annet med dekking av fiberduk for å unngå frost, og produksjonen krever både kompetanse og spesialutstyr.

Først ute

Men det handler om å være først. Det har tidvis vært en konkurranse om hvem som kunne sende årets første poteter til slottet - Reddal eller Jæren. Sesongen starter først i juni og prisene styres av markedet i Europa, og senere av jordbruksavtalen.  Vestfold og Sørlandet er som regel først ute, og så følger Østfold, Jæren, Lærdal og Frosta, sier Knut Salve Lunden.

- Tidligpoteter har en enorm tilvekst og for produsentene er det også viktig å vurdere avling mot prisutvikling, sier Erling Stubhaug ved NIBIO sin avdeling Landvik i Grimstad. På en dag kan avlinga øke med 60 – 80 kilo per dekar. Det betyr at den kan fordobles i løpet av to uker.

NIBO ved Landvik jobber tett på produsentmiljøet, og har flere prosjekter for finne frem til rett dyrkingsteknikk og riktig sortsvalg. Nye sorter blir testet ut i forsøk som gjerne går over flere år. I slike forsøk undersøkes for eksempel hvordan settetid, settepotetstørrelse, setteavstand og gjødsling virker inn på tidlighet, avling og kvalitet.   

Tester ny tidligsort

Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på vegne av Mattilsynet. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes og bli tatt opp i den offisielle norske sortslista. Ingen tidligpotetsorter har vært innmeldt til verdiprøvinga siden 2006. Den gang ble Juno godkjent, og da ga den 28 prosent større avling Rutt på tidlighøsting og var helt overlegen de andre sortene. Nå prøves sorten "G05-0045" som er foredlet av Graminor.

- Det er en helt ny krysning som i forhold til Rutt lå under i avling både ved første og andre gangs høsting. Men feltene i fjor var veldig ujevne og det kan gi tilfeldige utslag for både avling, sorteringsutbytte og knollstørrelser. Men ut fra foreløpige prøvinger av "G05-0045" er det forventninger om at den norske Graminorsorten skal kunne konkurrere med Juno.

Det sier Per Møllerhagen, som viser til omtale og resultater i boka «Jord- og plantekultur 2016». Det er NIBIO sin årlige rapportering av siste års forsøk innen korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet.