Befolkningen i Moss og Råde ønsker sterkere jordvern

– I Norge har vi tre prosent dyrka mark, forteller senioringeniør i NIBIO, Kjetil Fadnes.

– Til sammenligning har Danmark, vårt naboland i sør, 62 prosent dyrka mark. For vår del betyr det at eksisterende landbruksjord må vernes, og det må produseres mye mer mat på de knappe arealene vi har. Uheldigvis er det slik at den beste matjorda ligger der det bor flest mennesker og utbyggingspresset er stort.

Fadnes har ledet arbeidet med en ny, omfattende NIBIO-rapport; «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi for Moss og Råde kommuner». I denne fremkommer det at befolkningen ønsker et strengt jordvern. 

Jordvernmyndigheten bør løftes til staten 

Det kan se ut som at befolkningen i Moss og Råde ikke stoler på lokale folkevalgte når det kommer til jordvern. Jordvernsaker avgjøres først og fremst av lokalpolitikere. Når befolkningen spørres om hvem det er som bør avgjøre om matjord skal omdisponeres, så svarer et stort flertall av både politikere, innbyggere og grunneiere at statlige myndigheter bør avgjøre. I underkant av 30 prosent av innbyggere og grunneiere ønsker at kommunene skal ha denne myndigheten, mens noen flere politikere mener at kommunen eller fylket skal ha avgjørelsesmyndighet.  

Blant innbyggerne svarer 79 prosent at jordvernet bør være strengere enn i dag, mens kun fem prosent svarer at de ønsker et mindre strengt jordvern enn i dag. Blant politikerne som ble spurt ønsket 81 prosent et strengere jordvern, mens kun to prosent ønsket et mindre strengt jordvern. Grunneierne var nesten samstemte med innbyggerne i spørsmålet om jordvernet burde være strengere enn i dag; 78 prosent ønsket dette. Men grunneierne utmerker seg også som den definitivt største gruppen som ønsker mindre strengt jordvern, da 16 prosent av de som svarte ønsket mindre strengt jordvern. 

– I den forbindelse er det viktig å nevne at mer enn to tredjedeler av grunneierne i Moss og Råde mente at utbyggingspress er en trussel for jordbruksdriften i kommunen. En tredel av grunneierne har jordbruksarealet sitt mindre enn halvannen kilometer unna et tettsted, og 17 prosent av grunneierne har vært i kontakt med utbyggere. 

– Årsaken til at noen av grunneierne ikke stiller seg negative til nedbygging kan være flere, men de viktigste momentene er lav lønnsomhet, manglende avklaring på om noen i familien vil overta og graden av leieareal, sier Kristine Lien Skog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun er en av flere bidragsytere til rapporten.  

Maks seks dekar årlig 

Det nasjonale jordvernmålet ble vedtatt av Stortinget i 2023. Dette sier at omdisponering av dyrket jord ikke skal overstige 2000 dekar årlig, og målet skal være nådd innen 2030. Om 2000 dekar brytes ned på kommune etter andel jordbruksareal, betyr det at Moss og Råde maksimalt kan omdisponere rundt seks dekar hver per år i hver kommune.  

– I et matsikkerhetsperspektiv er det viktig å ha i bakhodet at områder med utbyggingspress også er de viktigste med tanke på matproduksjon, fremholder Fadnes. Over to tredjedeler av grunneierne i Moss og Råde mente at utbyggingspress er en trussel for jordbruksdriften i kommunene. 

– De siste ti årene er det bygd ned mer enn 350 dekar dyrket jord i Moss. Dette kunne dekket årsforbruket av poteter til over 25 000 personer. Ett tusen av disse kunne overlevd, altså fått dekket sitt årlige behov for matenergi, kun på poteter fra disse jordene. Nedbyggingen gir en tapt førstehåndsverdi ved grønnsaksproduksjon på 13,5 millioner kroner årlig. Den kapitaliserte verdien er over 340 millioner kroner. 

Størstedelen av arealet som er nedbygd i Moss har gått til boligformål, med rundt 30 prosent. Landbruket bygde selv ned rundt 24 prosent, mens nedbygging til samferdselsformål lå på rundt 18 prosent. 

– I Råde er 37 prosent nedbygd til næring, 20 prosent til landbruk og 16 prosent til boligformål, forteller Fadnes. 

Arealplanen for Moss viser at 630 dekar dyrka jord er avsatt til utbyggingsformål, hvorav 556 dekar til bebyggelse og 74 dekar til samferdsel. I Råde er det avsatt 186 dekar til bebyggelse og tre dekar til samferdsel, i alt 189 dekar til utbygging. 

Av ypperste klasse 

Hele 98 prosent av jordressursene i Moss og Råde er av god eller svært god kvalitet. Områdene utenfor raet (morene avsatt under opphold i isens tilbaketrekking etter siste istid) er Norges indrefilet som matjord.  

– Jorda her har vært grunnlaget for matproduksjon i over 4000 år. Den gode jorda har vært avgjørende for både bosetting, kulturarv og næringsliv. Denne jorda vil være vår viktigste ressurs også i fremtiden, fortsetter Fadnes. 

Jorda i Moss og Råde er av stor verdi for norsk selvforsyning og matsikkerhet. 

– I Moss har hele 71 prosent av jorda potensial for dyrking av sen mathvete. For Råde er tilsvarende tall 54 prosent og for Norge som helhet ligger tallet på 33,2 prosent. I Moss kommune har 28 prosent av jorda middels potensial, mens 44 prosent av jorda i Råde har det samme. For Norge som helhet er dette tallet 15,4 prosent. Jorda i Råde og Moss er også blant de begrensede arealene i landet hvor det er mulig å dyrke mais og bønner, sier Fadnes. 

Jordas mange funksjoner 

Jorda gir oss ikke bare mat. 

– Bærekraftig forvaltning av jord krever kunnskap om mangfoldet av jordfunksjoner. Jordsmonnet gir oss mange økosystemfunksjoner- og tjenester. Foruten mat, fiber og energi sørger jordsmonnet for karbonopptak og lagring, vannrensning, klimaregulering og næringskretsløp, forteller seniorrådgiver Arne Bardalen i NIBIO som også har bidratt til rapporten.  

– I tillegg er den leveområde for et vell av organismer, den hjelper oss med flomregulering og gir oss medisiner og genressurser og byggematerialer. Jordsmonnet inneholder også kulturverdier og kulturminner og minner oss om at vi er uløselig knyttet til naturen, avslutter Bardalen.