Setter taksonomi på dagsorden

Bakgrunnen for samlinga var å styrke det eksisterende europeiske nettverket av barkbilleforskere som er opptatt av klassifikasjon - taksonomi, faunistikk og nomenklatur – de gamle basisfagene innen zoologien.

– Det er faktisk ikke så mange taksonomer igjen, forteller Kvamme. Innenfor barkbiller er vi en ganske liten gjeng av godt voksne, litt nerdete forskere. Denne gjengen treffes ikke like ofte som forskerne som jobber med den anvendte delen – det vil si bekjempelse, populasjonsmodeller og slike ting.

Mange av deltagerne på seminaret var forskere som sammen og hver for seg, har studert og beskrevet nye arter for vitenskapen.

Tradisjonell taksonomi og moderne DNA-studier må gå hånd i hånd

– Noen tror at man kan droppe de tradisjonelle fagene og bare satse på molekylærbiologi og DNA-studier. Det er ikke sant. Vi trenger begge deler, understreker Kvamme.

– For det første er det veldig mange ting man ikke kan svare på kun ved hjelp av DNA. For eksempel kan man ikke si noe om et individs atferd eller detaljerte utseende. Man må alltid ha noe å sammenligne med. Hvis man f.eks. skal kunne knytte en DNA-sekvens til en bestemt art eller underart, må noen ha beskrevet denne arten først. Eksempelvis er bruken av vitenskapelige navn regulert av internasjonale regler. Navnene knytter seg til den klassiske taksonomien og ikke DNA-sekvensene. Derfor er den klassiske taksonomien viktig.

– Det magiske er imidlertid at vi nå faktisk har to uavhengige metoder som kan supplere hverandre. Disse er helt uavhengige og kan brukes til å teste hverandre.

– Dette har allerede ført til store endringer i systematikken, og vil føre til flere store endringer i fremtiden. Ikke minst når det gjelder systematikk på slekts-, familie- og ordensnivå, har DNA-studier spilt en vesentlig rolle for å reorganisere systemene.

Er taksonomer en utdøende rase?

Den moderne taksonomien startet med Carl Linnaeus i 1758. Han klargjorde artsbegrepet og laget et system for navnsetting og klassifikasjon av arter.

– Å jobbe med taksonomi er mye mer enn bare å kunne klassifisere, forteller Kvamme. Det vil omfatte morfologi, disseksjon og forståelse av nomenklaturregler. Man må tilbringe mye tid i samlinger; i tillegg må man like å være en del i felt.

– Å jobbe i naturhistoriske samlinger kan fort være en litt introvert, langsom ting, forklarer Kvamme. Taksonomi er ikke kunnskap du kan lese deg til. For å bli god til å bestemme dyr må du jobbe med materialet over tid. Dette er en type erfaringslæring som du må drive med lenge før du blir ordentlig god. Derfor tar det nok litt tid før det blir ordentlig gøy også.

Kanskje det er derfor det ikke så lett å rekruttere nye folk til dette faget?

Mange nye arter venter på å bli beskrevet

Til stede på samlinga var også taksonom Lawrence R. Kirkendall som blant annet er ekspert på barkbiller og nærbeslektede grupper i Nord- og Sør-Amerika. Amerikaneren er tilknyttet Universitetet i Bergen.

Kirkendall fortalte at han trolig har minst 200 nye arter for vitenskapen liggende på kontoret. Disse er ennå ikke beskrevet.

Gruppen sylinderborere (Platypodinae) ble inntil nylig regnet som en nært beslektet gruppe til våre barkbiller. Nå viser imidlertid DNA-analyser at de kanskje ikke er så nært beslektet likevel. Sylinderborere finnes ikke i Norge, men én art, Platypus cylindrus, forekommer i Sverige.

Nye arter å finne – også i Skandinavia

Kvamme mener at det også her i Skandinavia finnes nye arter som ennå ikke er beskrevet.

– Vi har jo allerede funnet flere, f.eks. en ny «arktisk» barkbilleart. Merkelig nok også i grupper som tidligere har vært veldig godt studert. Mange tenker nok at det ikke er så mye nytt å finne, siden de fleste grupper er godt undersøkt i vår del av verden.

– I tropiske og subtropiske strøk er det massevis, nesten uendelig mange arter som ennå ikke er beskrevet. I tillegg er det fortsatt mulig å finne fram til nye arter ved å finkjemme de naturhistoriske samlingene rundt omkring i verden. Det er massevis av jobb å gjøre for fremtidens taksonomer, avslutter Kvamme - som ikke har tenkt å kaste inn årene riktig ennå.