Barkbiller og skogdød truer skogens karbonopptak

− Når skog og land tar opp mindre CO₂, setter det nasjonale klimamål i fare. Samtidig fører mer CO₂ i atmosfæren til ytterligere global oppvarming, sier klimaforsker Glen Peters ved forskningsinstituttet CICERO.

Trenden forskerne ser i Norge sees også i mange andre europeiske land.

Det reduserte karbonopptaket kommer av at skogen blir eldre og at det hogges mer. I Norge og flere andre europeiske land er særlig granskogen truet på grunn av alvorlig tørke og angrep fra barkbiller. Ikke minst tørkesommeren 2018 og påfølgende barkbilleangrep ga enorme tap av granskog lenger sør i Europa.

I forskningsprosjektet NorSink, som ledes av CICERO, skal eksperter på skog, vann og hav fra Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NILU og NIBIO de nærmeste årene bidra med ny kunnskap om Norges karbonbudsjett. Hensikten er å bedre forstå endringene i karbonopptak og hvordan klimaendringene vil påvirke dette opptaket i skog og vann og i havet, i årene fremover.

Karbonopptaket i skog forventes å falle frem mot 2050

Frem til 2010 tilsvarte skogens CO₂-opptak over halvparten av Norges utslipp av CO₂. Nyere tall fra Landsskogtakseringen viser imidlertid at netto karbonopptak i Norges skoger har sunket med omkring 40 prosent siden 2015.

Christian Mohr er forsker ved NIBIOs avdeling for Skog og klima på Ås. Han har ansvaret for arealbruksdelen av klimarapporteringen til FNs klimapanel. Mohr forteller at de levende trærne i skogen står for størstedelen av CO₂-opptaket i norsk natur.

− Frem til 2010 har CO₂-opptaket i de norske skoger bare økt og økt, men etter 2010 har opptaket gått ned.

− Naturlig avgang og økt hogst er en del av forklaringen.

De nye beregningene for skogens CO₂-opptak tar utgangspunkt i Landsskogtakseringens prøveflater. Om lag 13 000 flater blir besøkt av feltarbeidere hvert femte år og alle trær blir målt. Disse målingene går tilbake til 1980-tallet, og volumberegninger av mengden levende skog gjør det mulig å beregne endringer i karbonopptaket i skogen i Norge over tid.

Basert på Landsskogstakseringens målinger kan Mohr og kollegene hans si noe om hvordan karbonopptaket i skogen vil utvikle seg i fremtiden, dersom forutsetningene som gjelder i dag fortsetter i årene framover – et såkalt «business-as-usual scenario».

Det viser seg imidlertid at nedgangen i opptaket er forventet å vedvare i årene fremover.

− Skogen blir eldre. I tillegg vil økt skogdød – på grunn av tørke og barkbilleangrep – over tid føre til et ytterligere redusert CO₂-opptak, sier Mohr.

− Fra et netto CO₂-opptak på 26 millioner tonn i 2010 – for hele arealbrukssektoren – har karbonopptaket nå gått ned til 15 millioner tonn per år.

− Dette forventes å synke ytterligere frem mot 2050.

Tørke, skogdød og granbarkbille – en perfekt storm for granskogen

Granbarkbillen er en alvorlig trussel for grantrær og for skogens karbonopptak. Et eksempel er den tørre og varme sommeren 2018. Grantrær som var svekket av tørken ble angrepet av granbarkbarkbillen, noe som førte til at flere hundre millioner kubikkmeter granskog gikk tapt i Europa. Til sammenligning ble det hogd 8,5 millioner kubikkmeter grantømmer i Norge i 2024.

Seniorforsker Ryan Bright ved NIBIO har sett nærmere på konsekvensene av barkbilleangrep på karbonopptaket i norsk skog. Han mener at de pågående klimaendringene, med høyere temperaturer og mer tørke, er en perfekt storm for norsk skog. For selv om friske trær vanligvis klarer å forsvare seg mot det riskornstore insektet, gir kombinasjonen av flere tørkestressede trær, og kanskje to generasjoner barkbiller per sesong, dystre fremtidsutsikter for tørkeutsatt gran på Østlandet.

− Høye temperaturer gjør at barkbillene utvikler seg raskere fra egg til voksent insekt, samtidig som tørken forsterker skogdøden, sier Bright.

− Vi antar at det kan bli flere hendelser med ekstrem tørke i de områdene der det i dag er plantet mye gran.

I tillegg er det en menneskelig faktor involvert – skogplanting.

− I tiårene etter andre verdenskrig ble det plantet mye gran. Og det ble plantet gran i områder der grana egentlig ikke har så gode vokseforhold og furu kanskje ville vært et bedre valg.

Mer gran, og mer eldre gran, gir en granskog som er mindre motstandsdyktig mot barkbiller. Dette kombinert med flatehogst, som gjør kanttrærne mer utsatte for stormfellinger, samt muligheten for flere generasjoner barkbiller per sesong, kan føre til ytterligere skogdød.

− Det er ikke et spørsmål om hvorvidt dette kommer til å skje, men når. Det kan skje i løpet av de neste ti årene eller i løpet av dette århundret, sier Bright.

Norge har i dag en egen barkbilleovervåking der det er satt ut feller som blir tømt og telt opp gjennom sommerhalvåret. I tillegg finnes det et tidlig-varslingssystem (Early Detection System) for barkbilleskade, som kan oppdateres annenhver dag, basert på satellittbilder. Dette systemet skal i prinsippet gjøre det mulig for skogeiere å gå ut og rydde i skogen om det er barkbilleangrep.

− Så ja, vi er godt forberedt. Barkbilleovervåkingen gir god oversikt over endringer i antall biller over tid. Og vi hogger ofte når det er mye biller, sier Ryan Bright.

− Men vi er forberedt på utbrudd på den skalaen vi opplever i dag. Spørsmålet er om vi er forberedt på utbrudd av den typen vi har sett lenger sør i Europa.

Utvikler neste-generasjons karbonbudsjett for Norge

Et av målene med NorSink-prosjektet er å samle de ulike datakildene, slik som satellittdata, målinger fra Landsskogtakseringen og resultater fra ulike feltforsøk, inn i nye datamodeller.

Og hvordan skal selve skogskjøtselen, som jo også i høyeste grad påvirker mengden karbon i skogen, integreres i de nye klimamodellene?

CICERO-forsker Glen Peters forklarer at de i NorSink-prosjektet vil kombinere modeller med faktiske målinger av mengden CO₂ i atmosfæren og i havet. Deretter kan modellene sammenlignes med de modellene NIBIO benytter i Norges rapportering til FNs klimapanel.

− Hovedmålet med NorSink-prosjektet blir å utvikle et neste-generasjons karbonbudsjett for Norge, avslutter Peters.