Hopp til hovedinnholdet

Atsjo! La det bli regn!

IMG_6233

Hvordan ser så årets sesong ut? Mange steder i landet har våren vært lang og varm, og allergisesongen er godt i gang. I Nord-Norge har imidlertid våren vært lang og kald, og allergikerne kan forvente en eksplosjonsartet pollensesong. Noen har kjøpt inn dykkerbriller for anledningen. Foto: Thomas Holm Carlsen

Endelig vår! Med sol, varme og stadig mer farge i naturen. Men for mange av oss er pollenallergien et skår i gleden. Mens andre nyter vårsola, sitter vi inne og ønsker oss regn.

Jeg husker første gang pollenallergien slo til for alvor.

Det var en nydelig vårdag, og jeg hadde akkurat levert eksamenspapirene på universitetet. Nå ventet sommerferie og feiring sammen med medstudenter. Men på vei hjem tetnet nesen og øynene hovnet opp, klødde og rant. Det ble ingen feiring i sola den dagen. I stedet satt jeg inne og hørte på latter og sang utenfor vinduet.

Det er mange som har lignende historier. I følge Pollenkontroll.no, lider faktisk hele én av fire nordmenn av pollenallergi.

DA_20170326-164733.jpg
Hassel (Corylus avellana) tilhører bjørkefamilien og er sambu. Det vil si at de har adskilte hannlige og hunnlige blomster, som vokser på samme plante. Så snart sola og varmen kommer, henger hannraklene store og svulmende av pollen. Foto: Dan Aamlid

 

De første knoppene om våren

Hva er det egentlig som skjer i naturen mens pollenallergikerne sitter inne og venter på regn?

– Pollen er blomsterstøv fra planter og trær, forteller seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter i NIBIO, Kjersti Bakkebø Fjellstad.

– Hassel, or og selje er blant de første treslagene som blomstrer om våren. Disse er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold. De små seljeblomstene gir mye god nektar til sommerfugler, humler og bier.

Selja har egne hann- og hunntrær. De lodne blomsterknoppene kalles ofte for «gåsunger». Blomstene på hanntrærne lyser gult i gult langs åkrer og veier, lenge før andre trær har fått blomster eller blader. Da vet vi at våren er på vei.

– Blomstene hos hassel er ved første øyekast ikke så iøynefallende. Men ser man godt etter, har greinene bittesmå, meget vakre lilla hunnblomster, som stikker opp fra bar kvist om våren. Både hassel og or er raklebærende treslag, i bjørkefamilien. Med adskilte hunn- og hannrakler på samme treet. Vi sier de er sambu.

Kjersti Bakkebø Fjellstad_Foto-Sara Landqvist.png
Kjersti Bakkebø Fjellstad. Foto: Sara Landqvist

Bjørka skyter fart

Etter hvert skyter bjørka fart. Den kommer med rakler og blader samtidig. Hannraklene er oftest hengende, og vinden får lett tak i det lette og tallrike pollenet. Mange reagerer allergisk på bjørkepollen og i disse dager er vi mange som plages.

– Vi har tre arter av bjørk i Norge: vanlig bjørk, hengebjørk og dvergbjørk. Disse krysser seg med hverandre, noe som gjør at det av og til kan være vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene. Bjørka produserer store mengder pollen og frø som spres over store avstander. Dettefører til spredning av nye genetiske varianter over et stort område, forteller Fjellstad.

 

Sambu og særbu

I likhet med trærne i bjørkefamilien, er lønna sambu. Den har adskilte hann- og hunnblomster på samme treet. Ospa er derimot særbu, som vil si at den har egne hann- og hunntrær.

– Ospa er ikke blant de trærne som skyter tidligst, men frukter og frø modner allerede tidlig på sommeren, ofte før bladene er fullstendig utviklet, forteller Fjellstad.

– Man har funnet ut at det i noen regioner faktisk er dobbelt så mange hanntrær som hunntrær. Det virker som det rett og slett må mange hanntrær til for å få en vellykket pollinering og frøsetting, muligens på grunn av avtagende pollenkvalitet etter at pollenet slippes.

I motsetning til bjørk, skaper verken lønn eller osp problemer for oss pollenallergikere.

pollenkalender2016.jpg
Pollensesongen varer fra slutten av februar til slutten av august. Kilde: Astma- og allergiforbundet / www.naaf.no

Hvorfor reagerer vi forskjellig på ulike pollen?

Allergi er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe som egentlig er ufarlig. Ved pollenallergi overreagerer immunforsvaret mot pollen fra enkelte planter og trær. Plantene frigjør pollen til ulike tider om våren og sommeren. Utslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. Derfor reagerer ikke alle samtidig eller likedan.

Fjellstad mistenker at det er en sammenheng mellom våre allergiske reaksjoner og hvilken pollineringsstrategi plantene har.

– Det er logisk om vi reagerer forskjellig på pollen som spres med vind og pollen som spres med insekter, rett og slett fordi konsentrasjonen av pollen i lufta er mye høyere når det spres med vinden, sier Fjellstad.

– Men våre reaksjoner avhenger også av pollenet i seg selv. Pollen fra gran og furu spres begge av vinden, men avgir ikke allergener og gir derfor ikke andre allergireaksjoner enn irritasjon i luftveiene på samme måte som annet støv.

Hvordan ser så årets sesong ut? Mange steder i landet har våren vært lang og varm, og allergisesongen er godt i gang. Her i nord har imidlertid våren vært lang og kald, og vi kan bare se fram mot en eksplosjonsartet pollensesong. Dykkerbriller er innkjøpt for anledningen.

15.jpg
Dette er de ulike pollensprederne

Selve pollensesongen kan deles inn i tre perioder: Først kommer våren når løvtrærne blomstrer. Deretter kommer sommeren med gresspollen. Til slutt kommer sensommeren og høsten, som er burotsesong.

Bjørk er utbredt i ulike former over hele landet, og bjørkepollen spres med vinden over store områder. Bjørka blomstrer vanligvis i overgangen april-mai i sør, og noen uker senere lenger nord og i fjellet. Den sprer store mengder pollen, og gir derfor store allergiplager og er den tresorten som flest i Norge er allergisk mot.

Det finnes ca. 160 forskjellige gressarter i Norge. Mange av disse er like, men har forskjellig blomstringstid. Det betyr at en allergiker vil kjenne på plagene over store deler av sommeren. Spredningen av gresspollen avhenger av vind og tørt vær.

Pollen fra or spres fra bar kvist, gjerne med en topp i mars. Gråor og svartor er de vanligste i Norge, fra kysten og opp til fjellskogene. Forekomsten avtar fra midten av landet og nordover, og i nordre og østre Finnmark er gråor forholdsvis sjelden.

Hassel vokser i et bredt belte fra Oslo-regionen og langs kysten opp til Steigen i Nordland. Hassel blomstrer gjerne samtidig med or, men en topp i mars.

Pollen fra bl.a. selje, vier og pil går under fellesbetegnelsen Salix, en planteslekt med ca. 3000 arter. Pollenet spres fra raklene på hannplantene, enten med vinden eller insekter.

Burot er den veksten som slipper mest pollen, sammen med gress og bjørk. Pollen fra burot spres særlig lokalt. Derfor er det effektivt å luke den bort. Burot kommer i juni, og blomstrer fra midten av juli til slutten av august. Planten finnes i sør og helt opp til den nordlige delen av Trøndelag. Den er også i ferd med å bli noe vanligere i Nord-Norge.

DAL-20090412-142241.jpg
Selja har egne hann- og hunntrær. De lodne blomsterknoppene kalles ofte for «gåsunger». Blomstene på hanntrærne lyser gult i gult langs åkrer og veier, lenge før andre trær har fått blomster eller blader. Foto: Lars Sandved Dalen
DA_20150503-144347.jpg
Bjørka har hann- og hunnblomster på samme tre, men i hver sine blomsterstander som kalles rakler.Dette er hannrakler. Foto: Dan Aamlid

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.