Stor genetisk variasjon hos eik
Eikekrone. Foto: Morten Günther.
Ved planting av eik, er det ikke likegyldig hvor nøttene er høstet. Eik har stor genetisk variasjon for viktige egenskaper. NIBIO har testet variasjonen i eik fra Borre i nord til Mandal i sør.
I Danmark har det over lengre tid vært stor interesse for å etablere plantefelt med vintereik av norsk opprinnelse.
Resultatene fra forsøk med eikeplanter fra 17 eikeskoger på Sørlandet og Danmark er nå klare. På Kaldvell i Lillesand kommune er det anlagt et forsøksfelt med materiale fra både Sørlandet og Danmark. De samme materialene ble plantet på fem forsøksfelt i Danmark.
Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk genressurssenter samarbeider i prosjektet «Genetisk variasjon mellom eikebestand på Sørlandet» med danske forskere fra Københavns Universitet for å teste hvordan eiketrær fra ulike eikeskoger klarer seg under forskjellige vekstforhold. Med økt kunnskap om den genetiske diversiteten i baklomma, kan forskerne nå gi anbefalinger for bruk av eikematerialer til beplantning.
Klare forskjeller mellom bestand
Forskerne har målt både overlevelse, høydevekst, stammeform og knoppskyting, og ser klare forskjeller mellom bestandene, særlig for høydevekst, men også for overlevelse og knoppskyting.
- Knoppskyting om våren er en egenskap som varierer sterkt for bestand fra ulike breddegrader; trær fra nordlige bestand skyter tidligere enn de fra sørlige breddegrader. På lokaliteter der det er frost seint på våren, kan dette føre til skader og redusert tilvekst, sier Tore Skrøppa, seniorforsker i NIBIO.
- Etter 15–16 år ser vi at om lag 68 prosent av trærne i forsøket fortsatt er i live og at det er store høydeforskjeller, fortsetter Skrøppa.
Middelhøyden på trærne fra de forskjellige bestandene varierer fra 3,5 til cirka 5,7 meter.
Hvordan trærne har vokst er også veldig forskjellig. Noen har vokst rettere enn andre. Stammeform er en viktig egenskap, ikke minst for skogbruket. Trær med rett stamme gir en tømmerstokk med høy kvalitet og høy verdi. Dette er en egenskap som viser variasjon mellom bestand og også mellom enkeltrær i forsøket. Trær fra vintereik regnes å ha rettere stamme og høyere greinsetting enn de fra sommereik. Ved tynning i eikebestand er det viktig å sette igjen trær med god stammeform.
Både vinter- og sommereik
Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra bestand med hovedsakelig sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder.
De to eikeartene, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea), har sin absolutte nordgrense i Norge. De hadde stor utbredelse i Sør-Norge for 5000 år siden, men finnes i dag i et mer begrenset område, og ofte som enkeltstående trær eller i mindre grupper. Sommereika vokser i lavlandet på de sørlige deler av Østlandet og i et belte langs kysten med spredte forekomster nordover langs kysten av Vestlandet. Vintereika er sterkere bundet til kyststrøk og finnes i hovedsak i et smalt belte langs kysten på Sørlandet. Her vokser den i bestand som kan være av ulik størrelse. I mange av disse er det gjennom lang tid blitt samlet inn nøtter til produksjon av planter til skogbruket.
Viktig å vite hvor trærne kommer fra
Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige bestand av eik. Dersom en ønsker å etablere eikebestand med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om hvor eikenøttene kommer fra.
Resultater fra eikeforsøket
Overlevelse og høydevekst
Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i levedyktighet mellom bestandene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom bestandene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m.
Stammeform
Det var forskjeller mellom bestandene for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær som hadde rett stammeform i de ulike bestandene varierte fra 5 til 23 %.
Knoppskyting
På to av feltene i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom bestand også for denne egenskapen. Trær fra bestand med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell.
I forsøkene i Danmark var det også forskjeller mellom bestand for de samme egenskapene. For noen av de danske forsøkene var det samsvar med resultatene i Norge, men ikke for alle.
Eikenøtt av vintereik (Quercus petraea). Foto: Dan Aamlid/NIBIO.
To arter eik i Norge
Eika har karakteristiske avlange og flikete blad. Sommereika har kort bladstilk og lang stilk på eikenøttene. Det er omvendt hos vintereika. Den har fått navnet sitt fordi bladverket på unge trær ofte henger på hele vinteren. Vintereika har mer gjennomgående stamme og er den mest høyreiste. Sommereika forgreiner seg tidligere og får en videre krone. Sparebankeika er en typisk sommereik. En finner ofte krysninger mellom disse to eikeartene.
Sommereikblad (Quercus robur). Begge foto: Dan Aamlid/NIBIO.
På Kaldvell i Lillesand kommune er det anlagt et forsøksfelt med eik fra både Sørlandet og Danmark. Tore Skrøppa (bildet) fra NIBIO har vært ansvarlig for feltet. En informasjonstavle er satt opp for publikum. Foto: Privat.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Et forsøk med sommer- og vintereik fra 14 populasjoner fra Borre i nord til Mandal i sør, i tillegg til tre danske frøkilder, ble etablert på Kaldvell, Aust-Agder, i 2001. De samme materialene ble plantet på fem forsøkslokaliteter i Danmark. Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket på Kaldvell fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i overlevelse mellom populasjonene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom populasjonene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m. Det var også forskjeller mellom populasjoner for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær i de ulike populasjonene som hadde rett stammeform varierte fra 5 til 23 %. På to felt i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom populasjoner også for denne egenskapen. Trær fra populasjoner med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell. På feltene i Danmark var det også forskjeller mellom populasjoner for de samme egenskapene. For noen av disse var det samsvar med resultatene fra Kaldvell, men ikke for alle. Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra populasjoner med betydelig andel sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder. Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige populasjoner av eik. Dersom en ønsker å etablere plantefelt av eik med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om vekst og kvalitetsegenskaper til trærne fra populasjonene eikenøttene kommer fra.