Trærne har våknet til liv

Blant de første treslagene som blomstrer om våren er hassel, or og selje. Deretter spretter lauvet hos bjørk og mange andre. De første blomstrende trærne er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold, men også for den yrende vårfølelsen hos noen og enhver. De trærne som var tidligst ute, fikk litt ekstra oppmerksomhet i den golde periode, rett etter snøsmelting.Hva det er som styrer blomstring og knoppsprett om våren?

For å bryte vinterhvilen hos trærne må knoppene først utsettes for dager eller måneder med lav temperatur. Dette kan gjerne være temperaturer fra 0 til 8 grader. Frost er egentlig ikke nødvendig. For de fleste trær og busker er det en bestemt daglengde som gir signal om at det skal lages vinterknopper og veksten skal avsluttes på høsten. På samme måte brytes hvilen når våren setter inn. Når temperatur, lys og fuktighet er gunstige, vil knoppene bryte. På denne tiden er det mulig å drive frem bjørkeløv inne. Hadde vi forsøkt det samme når bjørkeknoppene var i hvile før juletider, ville vi ikke fått et eneste grønt blad.

Lange dager, som etterfølger en periode med lave temperaturer, gir signal om at en ny vekstsesong kan starte. For de artene som blomstrer tidligst om våren vil blomsterknoppene starte å vokse ved lavere temperatur enn de knoppene som inneholder bladanleggene, og vi får vakre blomster på bar kvist.

Ethvert tre har sin tid

Svartor og gråor er, sammen med hassel, eksempler på treslag som blomstrer på bar kvist om våren. Gråor kommer gjerne først, deretter svartor og hassel. Blomstene hos hassel er ved første øyekast ikke så iøynefallende. Men ser man godt etter, har greinene bittesmå, meget vakre lilla hunnblomster, som stikker opp fra bar kvist om våren. Både hassel og or er raklebærende treslag, i bjørkefamilien. Med adskilte hunn- og hannrakler på samme treet. Vi sier de er sambu.

De små seljeblomstene som også dukker opp ganske tidlig, er desto viktigere for insektmangfoldet, med god nektar til sommerfugler, humler og bier. Selja har egne hann- og hunntrær. De lodne blomsterknoppene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber». Blomstene på hanntrærne lyser gult i gult langs åkrer og veier, lenge før andre trær har fått blomster eller blader. Da vet vi at våren er på vei.

Etter hvert skyter bjørka også fart. Både rakler og blader kommer samtidig. Hannraklene er oftest hengende, og vinden får da lett tak i det lette og tallrike pollenet. Mange reagerer allergisk på bjørkepollen og i disse dager er det mange som plages. Pollenallergi skyldes en overfølsomhet overfor proteiner som finnes i noen pollentyper. Immunforsvaret aktiveres og utløser en betennelsesreaksjon i nese eller øyne.

Bjørka elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge, vanlig bjørk, hengebjørk og dvergbjørk. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene. Bjørka produserer store mengder pollen og frø som spres over store avstander, noe som fører til spredning av nye genetiske varianter over et stort område.

Sambu eller særbu

På grunn av mange tidlige varme dager i april er nå også spisslønna allerede i blomst. Trærne blomstrer på bar kvist vanligvis i mai. Samtidig spretter lauvet. Lønn er et varmekjært treslag som ikke er særlig sterkt mot frost. Blomstene er små og gulgrønne, og sitter sammen i opprette skjermkvaster. I likhet med trærne i bjørkefamilien, er lønna sambu, og har dermed adskilte hann- og hunnblomster på samme treet.

Osp derimot er særbu, det vil si at den har egne hann- og hunntrær. Ospa er ikke blant de trærne som skyter tidligst, men frukter og frø modner allerede tidlig på sommeren, ofte før bladene er fullstendig utviklet. Hos ospa har man sett at det faktisk er mange flere hanntrær enn hunntrær. I noen regioner er det faktisk dobbelt så mange. Det virker som det rett og slett må mange hanntrær til for vellykket pollinering og frøsetting. Avtagende pollenkvalitet etter at pollenet slippes, kan være en av grunnene til dette.