Agronomisk kunnskap er ikke lenger nok

Melkeroboten har gjort sitt inntog i norske melkefjøs, og stadig utvikles det nye driftstilpassede løsninger som bidrar til en mer effektiv hverdag for matprodusentene våre. Men det stopper ikke her. Nye teknologiske og digitale løsninger gir spennende muligheter innen både jordbruket og skogbruket. Dermed blir det behov for en ny type kompetanse.

I en ny NIBIO Rapport har forskere sett på hva som vil påvirke kompetansebehovet fremover. Resultatene er hentet fra tidligere studier, statistikk og datamateriale som viser sysselsetting innen landbrukets verdikjeder. I tillegg har forskerne intervjuet relevante aktører innenfor jordbruksbedrifter (som produsenter, rådgivere, tillitsvalgte og representanter fra interesseorganisasjoner), leverandører av varer og tjenester til landbruket, forskningsinstitusjoner, relevante videregående skoler, fagskoler og universitet, samt aktører fra matindustrien og skogbruket.

Framtidsrettet utvikling

Ifølge forskningen er teknologiutvikling og klimaendringer de viktigste faktorene som fører til endret kompetansebehov. Slik er det med det meste som er nytt. Men ny teknologi og bedre tilpasninger til klimaendringer medfører også større grad av driftskontroll enn man har hatt tidligere.

– Det er store forventinger til økte avlinger og mer klimavennlig produksjon. I tillegg forventes det at teknologien kan bidra til å løse noen av de utfordringene verdikjedene står ovenfor med hensyn til klimaendringer, nye skadegjørere og dyrehelse, forteller Anne Strøm Prestvik i NIBIO.

Man kan kanskje si at teknologien bidrar til å ta landbruket inn i en mer moderne framtid som gir mer kontroll i alle ledd.

– Presisjonsjordbruk og presisjonsskogbruk, robotisering og digitalisering vil prege alle leddene i verdikjedene, sier Prestvik. Det vil kreve økt teknologisk kompetanse, en evne til å kombinere flere fagområder, samt en helhetlig forståelse.

I jordbruket går utviklingen med andre ord mot en større grad av profesjonalisering av bonden. God gammel agronomikunnskap er fortsatt like viktig, og bonden må kunne sine planter og sine dyr. Men det er ikke lenger nok.

– Bonden må i tillegg bli en bedre bedriftsleder, slik vi allerede ser blant de som driver store foretak med mange ansatte.

Interessestyrt studievalg

En utfordring for landbruket er at stadig færre søker utdanning som retter seg mot yrkene i jordbruk og skogbruk. Forskerne mener det skyldes økt urbanisering av det norske samfunnet, noe som har ført til at stadig færre har praktisk erfaring med de ulike yrkesmulighetene som finnes i landbruket. Dermed er det også færre som vet hva disse arbeidsplassene innebærer.

– I dag står de fleste fritt til å velge utdanning ut fra interesse og forventninger om yrke. Når færre har kunnskap om hvilke arbeidsplasser som finnes i landbrukets verdikjeder, medfører det at rekruttering blir en stadig større utfordring, forteller Prestvik.

Samtidig er det økende interesse i samfunnet for grønne næringer, fornybarhet, sirkulærøkonomi og bærekraft. Det mener forskerne kan utnyttes for å øke interessen for å utdanne seg og søke jobb innen landbruket.

– Våre studier viser at mange elever på videregående skole velger naturbruk fordi de har en interesse for dyr og natur, uten at de har noen bakgrunn fra landbruket. Naturbruk gir en viktig innføring i landbruket, også for dem som skal studere videre.

Studietilbud må treffe trender og behov

– Mange av de tradisjonelle landbruksutdanningene på høyere nivå sliter med å tiltrekke seg studenter, selv om kandidatene er etterspurt av både næring og forvaltning. Ved utvikling av studietilbud innen ettertraktede områder som bærekraft, klima, sirkulærøkonomi, fornybarhet, dyrevelferd, matvarekvalitet, og nye proteinråvarer for mat og fôr, er det viktig at man treffer på trendene hos søkerne, men også på behovet i næringa, sier Prestvik.

Det handler om å nå ut til en bredere søkermasse som kan komme til landbruket fra svært forskjellige ståsted, med interesse for alt fra dyr til drone. Men hvordan kan de nås?

– Gjennom bedre kommunikasjon med de som søker utdanning, endring av profil og retning på eksisterende studier, samt oppretting av nye studier, forteller Prestvik. Mer fleksibel organisering av studiene med deltidsstudier, digital undervisning, og mulig samarbeid om spesialutdanning med naboland, kan også bidra til å utvide rekrutteringsgrunnlaget.

Samarbeid mellom næring og utdanning

Landbrukets verdikjeder har en svært viktig rolle i samfunnet vårt. Derfor bør det ikke bare være opp til næringen selv å sørge for rekruttering med god og fremtidsrettet kompetanse. Det bør være en samfunnsoppgave.

– En viktig oppgave blir å styrke næringenes omdømme slik at de vekker interesse hos unge mennesker som skal velge utdanning, mener Prestvik.

Det vil trolig kreve tid og kreativitet å finne varige løsninger på det underliggende rekrutteringsproblemet. Forskerne mener den langsiktige løsningen krever at næring og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å formidle et tilbud som både gir en spennende utdanning i seg selv, og som gir en inngang til et attraktivt yrkesliv.

– For å gjøre studiene mer attraktive, må næringen i større grad være med på å synliggjøre hvilke jobber som finnes og hva de innebærer. Mange jobber i landbruket kan ikke konkurrerer på lønn. Derfor er det viktig at næringen klarer å vise at også disse jobbene er meningsfylte, konkluderer Prestvik.

En meningsfull arbeidsplass kan bety så mangt. Landbrukets verdikjeder gir oss mat på bordet og materialer til å bygge hus av. Det er håndfaste bevis på mening og verdi. At lønningene står dårlig i konkurransen med andre yrkesvalg er en konklusjon til ettertanke.