Stort potensial for gjenbruk av trevirke, men omstillingen går sakte

CircWOOD-prosjektet har siden 2022 undersøkt hvordan trevirke fra bygg kan utnyttes bedre i en sirkulær økonomi.

Resultatene viser et stort uutnyttet potensial: Betydelige mengder trevirke går i dag til energigjenvinning, selv om mye av materialet teknisk sett kan brukes om igjen i nye produkter og konstruksjoner.

Gjennom samarbeidet mellom forskningsmiljøer og aktører langs hele verdikjeden, har prosjektet dokumentert ressursen bedre. Forskerne har blant annet kartlagt mengder og kvaliteter av returtre, og hvordan materialet kan brukes videre.

Tett samarbeid mellom forskning og næring

– For oss som forskere har det vært avgjørende å jobbe tett med næringen. Skal vi få til endring, må løsningene fungere i praksis, sier prosjektleder Lone Ross ved NIBIO.

– Vi vet langt mer i dag om både mengde og kvalitet på returtre, og hvordan det kan utnyttes i nye verdikjeder.

Samarbeidet har omfattet både forskningsinstitusjoner og sentrale aktører i bygg‑ og skogsektoren, blant annet entreprenører, råvareleverandører, interesseorganisasjoner og offentlige byggherrer.

– Målet vårt har vært å se hele systemet i sammenheng – fra skog og materialbruk til avfall, gjenbruk og nye markeder.

Bygg som materialbanker

Et sentralt funn er at bygninger i praksis fungerer som store materialbanker.

– En betydelig andel av treet som allerede finnes i bygg holder god kvalitet og kan brukes videre. Likevel går det meste fortsatt til forbrenning når bygg rives eller rehabiliteres, sier Ross.

Hun forteller at dette blant annet henger sammen med hvordan riving eller demontering av bygg planlegges.

 – Materialer blandes, håndteres og sorteres sent i prosessen og mister dermed verdi, sier hun.

– Skal mer trevirke brukes om igjen, må ressursene tas vare på tidligere. Nye bygg må også planlegges for ombruk allerede i designfasen.

Har bygget opp ny kunnskap og nye fagmiljøer

CircWOOD har ikke bare gitt ny innsikt i materialstrømmer og tekniske løsninger, men også bidratt til å bygge kompetanse.

Fire doktorgradsprosjekter har vært knyttet til arbeidet. Forskningen har omfattet temaer som materialkvalitet, sortering og sporbarhet, samt marked, regelverk og aktørperspektiver. Én av stipendiatene har allerede disputert, mens tre fortsatt arbeider med sine avhandlinger.

– Denne typen langsiktig kunnskapsbygging er en viktig del av prosjektets arv og et nødvendig grunnlag for videre utvikling av feltet, sier Ross.

Klimapotensial hemmet av praktiske barrierer

CircWOODs resultater indikerer at ombruk og materialgjenvinning av tre kan gi langvarige klimaeffekter. Når tre brukes flere ganger, lagres karbonet lenger i materialene før det frigjøres.

– Modellene som er utviklet i prosjektet viser at økt gjenbruk kan styrke karbonlagringen sammenlignet med dagens praksis, forteller Ross.

–  Samtidig viser analysene våre at resultatene avhenger av hvordan tiltakene gjennomføres, og at samordnet innsats på tvers av land kan være viktig for å oppnå størst mulig klimaeffekt.

Per i dag er ombruk av tre fortsatt begrenset i praksis, tross klimapotensialet.

– Det er flere forhold som bremser utviklingen. Demontering og sortering er mer krevende og kostbart enn tradisjonell riving, og det mangler i stor grad systemer for lagring, transport og videre bruk av materialene, sier Ross.

I tillegg er etterspørselen etter ombrukte materialer fortsatt begrenset. Både forbrukere og profesjonelle aktører legger stor vekt på pris og kvalitet, og betalingsviljen for gjenbrukte materialer er ofte lavere enn for nye.

– Vi ser at verdikjeden fortsatt er umoden. Det mangler både løsninger, standarder og markeder som gjør det enkelt å ta i bruk returtrevirke.

En omstilling som tar tid

En viktig erfaring fra prosjektet er at overgangen til en mer sirkulær bruk av tre går saktere enn forskerne hadde forventet.

– Det handler ikke bare om teknologi, men også om tillit, dokumentasjon og etablering av nye rutiner i en næring med etablerte arbeidsmåter, sier Ross.

– Dette er en omstilling som tar tid. Vi må bygge kunnskap, utvikle løsninger og få med flere aktører.

Som en del av sluttrapporten er det utviklet et veikart for hvordan bruken av returtre kan økes framover.

Her er det presentert tiltak gjennom hele verdikjeden – fra planlegging av bygg for demontering, til bedre sortering, utvikling av nye markeder og mer kunnskapsdeling mellom aktører.

Ross påpeker at det er avgjørende at tiltakene ses i sammenheng.

– Enkeltstående tiltak vil ha begrenset effekt uten koordinering på tvers av aktører og land, sier hun.

Krever samarbeid på tvers

CircWOOD-prosjektet viser at mulighetene er store, men at det ikke finnes en rask løsning.

Skal tre brukes flere ganger, krever det endringer i hele systemet – fra hvordan bygg utformes og materialer håndteres, til hvordan markedet fungerer.

– Vi ser at det er vilje til endring. Nå handler det om å få flere aktører med og utvikle løsninger som faktisk tas i bruk, sier Ross.