Biokull gir liten effekt på potetavling – men kan styrke jord og klima
Manuell fordeling av biokull på forsøksfeltene. Foto: Eldrid Lein Molteberg, NIBIO
Biokull gir i liten grad økt potetavling under norske forhold. Likevel kan det bidra til bedre jordhelse og lavere klimaavtrykk over tid, viser en ny rapport fra NIBIO.
I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.
– Vi fant ingen sikre avlingsforskjeller mellom felter med og uten biokull i de fleste forsøkene, sier prosjektleder og NIBIO-forsker Eldrid Lein Molteberg.
– Unntaket var ett storskalaforsøk på Romedal i Stange i 2022, der biokull ga en moderat avlingsøkning. Ellers var effektene små eller usikre – også i påfølgende år med korn.
Forskerne testet ulike mengder biokull, både alene og i kombinasjon med organisk og mineralgjødsel. Verken høyere doser eller spesialbehandlet biokull tilsatt leirmineraler (bentonitt) ga bedre resultater enn vanlig biokull.
Jordkvalitet og klimaregnskap
Selv om avlingseffekten var begrenset, tyder noen av målingene på at biokull kan forbedre jordas egenskaper over tid. Jordprøver viste blant annet økt innhold av aktivt karbon – en viktig indikator på biologisk aktivitet i jorda.
– Biokull ser ut til å stabilisere jorda, sier Lein Molteberg.
– Det kan bidra til bedre vannlagring og mindre erosjon, særlig i sandholdig jord.
Kan bidra til lavere utslipp
Biokull kan også ha en klimaeffekt. Materialet lages ved å varmebehandle organisk materiale uten oksygen, slik at karbonet bindes i jorda i stedet for å slippe ut som CO₂.
Ved bruk i større skala kan dette bidra til å redusere landbrukets klimaavtrykk.
Avhenger av jord og vekstforhold
Forskerne understreker at effekten avhenger av hvor og hvordan biokull brukes.
I dette prosjektet ble forsøkene gjort på næringsrik jord i god hevd, der vekstforholdene allerede var gode. Effekten kan være større i mer utpinte jordtyper eller under tørrere forhold.
– Resultatene våre samsvarer med andre norske studier, som heller ikke finner store avlingsgevinster, sier Lein Molteberg.
Trenger mer kunnskap
Selv uten tydelig avlingseffekt mener forskerne at biokull kan være aktuelt for bønder som ønsker å forbedre jordhelsen eller redusere utslipp.
– Vi trenger mer kunnskap om langtidseffekter, og om hvordan biokull virker på ulike vekster og jordtyper, avslutter Lein Molteberg.
KONTAKTPERSON
Biokull
Biokull er et porøst materiale laget ved å varmebehandle organisk materiale uten oksygen (pyrolyse).
Biokull blandes inn i jorda for å forbedre struktur, vannlagring og næringsinnhold. Når biokullet er i jorda lagres karbonet der fremfor å slippe den ut som karbondioksid.
Effekten av biokull i jorda varierer med jordtype, klima og mengde biokull. Kostnadene kan også være en barriere.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Målet med prosjektet har vært å legge til rette for økt verdiskaping, bedre jordkvalitet og reduserte klimautslipp i potetproduksjonen gjennom økt kunnskap om bruk av biokull. I prosjektet er effekten av biokull undersøkt over tre år i ett smårutefelt og to storskalafelt. Biokull ble tilført ved oppstart og det ble brukt et vekstskifte med poteter og korn. Prosjektet har undersøkt effekten på avling og kvalitet i vekstene, samt ulike jordkvalitetsparametere. Resultatene viser en tendens til økt potetavling og kvalitet i enkeltforsøk, mens det var vanskelig å påvise forskjeller mellom ulike ledd i andre forsøk. Det ble heller ikke funnet betydelige endringer i jordegenskaper, verken i jordkjemi, jordbiologi eller aggregatstabilitet. Resultatene tyder på at det ikke var særlig vekstbegrensende faktorer der feltene ble plassert, ettersom biokull er vist å virke best ved vann- eller næringsmangel, lavt innhold av organisk materiale eller lav pH. Mengdene biokull var også relativt lav (400 kg/daa) i de fleste forsøkene. I smårutefeltet ga heller ikke 2t/daa, samlagring med bløtgjødsel eller spesialkull med leirmineraler sikre effekter i forsøkene. Selv om det ikke var sikre effekter i disse forsøkene, kan biokull i jord være et godt tiltak for å lagre karbon. Under noen forhold og i enkelte år kan det også bidra til bedre vannlagringskapasitet og/eller utnyttelse av gjødsel.
