Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2016
Abstract
Effects of clear-cut harvesting on ground vegetation plant species diversity and their cover are investigated at two Norway spruce sites in southern Norway, differing in climate and topography. Experimental plots at these two sites were either harvested conventionally (stem-only harvesting) or whole trees including crowns, twigs and branches were removed (whole-tree harvesting), leaving residue piles on the ground for some months. We compare the number of plant species in different groups and their cover sums before and after harvesting, and between the different treatments, using non-parametric statistical tests. An overall loss of ground vegetation biodiversity is induced by harvesting and there is a shift in cover of dominant species, with negative effects for bryophytes and dwarf shrubs and an increase of graminoid cover. Differences between the two harvesting methods at both sites were mainly due to the residue piles assembled during whole-tree harvesting and the physical damage made during the harvesting of residues in these piles. The presence of the residue piles had a clear negative impact on both species numbers and cover. Pile residue harvesting on unfrozen and snow-free soil caused more damage to the forest floor in the steep terrain at the western site compared to the eastern site.
Abstract
No abstract has been registered
2015
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Gunnhild Søgaard Aksel Granhus Belachew Gizachew Zeleke Nicholas Clarke Kjell Andreassen Rune EriksenAbstract
Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.
Authors
Tuva Grytli Geoffrey Guest Carine Lausselet Francesco Cherubini Ryan Bright Per Kr. Rørstad Helmer Belbo Rasmus Astrup Øyvind Skreiberg Morten Seljeskog Franziska Goile Anders Hammer StrømmanAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Holger Lange Lise Dalsgaard Signe Kynding Borgen O. Janne Kjønaas Ingeborg Callesen Jari Liski Line Tau StrandAbstract
No abstract has been registered