Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2024
Abstract
Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.
Authors
Marian Malte Weigel Therese With Berge Jukka Salonen Timo Lötjönen Bärbel Gerowitt Lars Olav BrandsæterAbstract
No abstract has been registered
Authors
Frank T. Ndjomatchoua Ritter Atoundem Guimapi Luca Rossini Byliole S. Djouda Sansao A. PedroAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Jiunn Luh Tan Nina Trandem Zhibo Hamborg Jana Fránová dag-ragnar blystad Dag-Ragnar Blystad Rostislav ZemekAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Thorstad Gaute VelleAbstract
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
Authors
Rylee Isitt Andrew M. Liebhold Rebecca M. Turner Andrea Battisti Cleo Bertelsmeier Rachael Blake Eckehard G. Brockerhoff Stephen B. Heard Paal Krokene Bjørn Økland Helen F. Nahrung Davide Rassati Alain Roques Takehiko Yamanaka Deepa S. PureswaranAbstract
No abstract has been registered
2023
Authors
Bjørn Arild Hatteland Rafael De Andrade Moral Gunnhild Jaastad Gaute Myren Endre Bjotveit Irén Lunde Sekse Karin Westrum Nina TrandemAbstract
BACKGROUND Integrated pest management (IPM) has a long history in fruit production and has become even more important with the implementation of the EU directive 2009/128/EC making IPM mandatory. In this study, we surveyed 30 apple orchards in Norway for 3 years (2016–2018) monitoring pest- and beneficial arthropods as well as evaluating fruit damage. We obtained growers’ diaries of pest management and used these data to study positive and negative correlations of pesticides with the different arthropod groups and damage due to pests. RESULTS IPM level had no significant effects on damage of harvested apples by arthropod pests. Furthermore, damage by arthropods was mainly caused by lepidopteran larvae, tortricids being especially important. The number of insecticide applications varied between 0 and 3 per year (mean 0.8), while acaricide applications varied between 0 and 1 per year (mean 0.06). Applications were often based on forecasts of important pest species such as the apple fruit moth (Argyresthia conjugella). Narrow-spectrum insecticides were commonly used against aphids and lepidopteran larvae, although broad-spectrum neonicotinoid (thiacloprid) insecticides were also applied. Anthocorid bugs and phytoseiid mites were the most abundant natural enemies in the studied orchards. However, we found large differences in abundance of various “beneficials” (e.g., lacewings, anthocorids, parasitic wasps) between eastern and western Norway. A low level of IPM negatively affected the abundance of spiders. CONCLUSION Lepidoptera was found to be the most important pest group in apple orchards. Insecticide use was overall low, but number of spray applications and use of broad-spectrum insecticides varied between growers and regions. IPM level did not predict the level of fruit damage by insects nor the abundance of important pests or most beneficial groups in an apple orchard. © 2023 The Authors. Pest Management Science published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of Society of Chemical Industry.
Abstract
No abstract has been registered