Jannes Stolte
Seniorforsker
(+47) 974 04 696
jannes.stolte@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Biografi
Min langsiktige erfaring er på nedbørfelts-hydrologi, med vekt på jordfysiske prosesser. Jeg har utført studier på jorderosjon i Nederland, Kina og Norge, og har utviklet og grundig testet en fysisk basert hydrologisk og jorderosjonsmodell. Prosesser som flom, måkeerosjon og sediment- og næringstap er kjernen i arbeidet mitt. Jeg har analysert og definert; (i) måleteknikk for modellparametere; (ii) feltovervåking for kvantifisering; (iii) modellanalyse; (iv) definere tiltak for å redusere erosjon, flomrisiko og jordforringelse; (v) valg av mulige tiltak; og (vi) kvantifisering av utvalgte arealbruksstrategier.
Mitt vitenskapelige mål er å opprettholde jord av god kvalitet og redusere flom- og erosjonsrisiko, med fokus på jordfunksjoner og økosystemtjenester. Det er et overbevisende behov for å utvikle et grundig risikobasert rammeverk for å vurdere jordhelse. Jeg tror at ved å implementere en arealbruksstrategi som bruker landskapet til å fange og fordrøye vann, vil avrenning avta, noe som resulterer i en nedgang i flom- og erosjonsrisiko. Hvis jordbrukspraksis samtidig fokuserer på økning av organisk materiale og infiltrasjonskapasitet, vil jordkvaliteten øke så vel som jords evnen til å utføre sine funksjoner. Jord av god kvalitet er nødvendig for mat, fiber og drivstoff for en voksende befolkning, noe som gjør jorda til en delt ressurs som krever å bli ivare tatt.
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Sammendrag
Soil health assessments that integrate physical, chemical and biological indicators help the evaluation of soil functioning, provide a framework for monitoring soil degradation, guide land management activities and secure the delivery of soil ecosystem services. In this study, we assessed soil health by soil texture class on arable land in Southeast Norway and mid-Norway and between grassland and arable land in mid-Norway. We used descriptive statistics and the Welch t-test with unequal variance and Bonferroni corrections to compare a physical soil indicator (bulk density) and chemical indicators (organic matter, P-AL, K-AL, Ca-AL, Mg-AL, Na-AL and pH). We developed scoring curves from cumulative normal distribution functions on regional soil data for various soil indicators where climate, soil texture class and land use were considered. Our results show that for certain soil texture classes, average soil indicator values differed between pedo-climatic zones on arable land, but for others the difference was not significant. The variability between the pedo-climatic zones for these can be neglected, but for the ones that differ, the variability is important to consider when assessing soil health. Similarly, this was the case when comparing land use (grassland and arable land) for most soil indicators in mid-Norway. This finding illustrates the importance of addressing unique local conditions in soil health assessments. We propose aggregating similar soil texture classes where no differences are apparent when developing scoring curves. The sub-optimal levels of plant available nutrients (P-AL and K-AL) found in the soil in both pedo-climatic zones highlights the importance of suitable threshold values for targeted soil ecosystem services to ensure soil health and sustainable agricultural production. We also recommend prioritizing the most relevant soil ecosystem services to limit the number of soil indicators that need monitoring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for miljø og naturressurser
TerraNordica: Nordic Partnership for Soil Health and Agroecology
Soil health and Ecosystem Services (ES) are assessed through measuring carefully selected physical, chemical, and biological soil indicators related to dynamic soil properties, and compare these to thresholds or standard values that separate healthy from unhealthy conditions.
Divisjon for miljø og naturressurser
European Joint Programme on Soil
European Joint Progamme on Soil:
Mot klimasmart og bærekraftig jordforvaltning i EU/EØS-land