Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for skog og utmark

Foryngelse av gran ved planting - ForGran

Foto: Kjersti Holt Hanssen
Aktiv SIST OPPDATERT: 27.01.2026
Slutt: juni 2029
Start: jan 2024

Svenske og norske undersøkelser viser stor avgang i plantefelt de første årene etter utsetting. Dette innebærer et stort tap både for skogeierne, skognæringen og for samfunnet. Målet med dette prosjektet er å avdekke årsaker til den store avgangen i plantefelt for gran og bruke denne kunnskapen til å gi veiledning om avbøtende tiltak.

Start- og sluttdato 01.01.2024 - 30.06.2029
Prosjektleder Ane Vollsnes
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Skoggenetikk og foryngelse
Finansieringskilde Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket, Verdiskapingsfondet for skogbruket og statlige rentemidler. I tillegg yter Skogeierforbundet, Norskog og Fagrådet for planteskolene en betydelig egeninnsats.

Selv om den generelle kunnskapen om foryngelse er god, er årsakssammenhengen bak den høye avgangen i plantefelt fortsatt ikke forstått. Prosjektet skiller seg fra tidligere undersøkelser ved mye større romlig skala og lengre tidsrom. Dette gir muligheter for å se på geografiske forskjeller og kombinasjoner av plantemateriale med andre faktorer som har betydning for overlevelse, som for eksempel markberedning, plantetidspunkt og tid fra avvirkning.

Prosjektets delmål:

  1. Studere avgang og vitalitet både i rom og tid de første årene etter utplanting
  2. Studere hvordan dyrkningshistorikk i planteskolene og plantekvalitet påvirker overlevelse i felt
  3. studere hvordan transport og mellomlagring etter planteskolene påvirker overlevelse i felt

Prosjektet er delt inn i to delprosjekter:

Delprosjekt 1 er en ekstensiv studie av avgang og vitalitet i plantefelt i tre regioner sør for Saltfjellet. Første inventering skjer høsten etter at plantene settes ut, både for vårplanting og høstplanting, mens neste inventering skjer tre vekstsesonger etter planting. Utvalg av prøveflater skjer tilfeldig fra bruttoliste over bestand som skal tilplantes det enkelte år, men vi sikrer at utvalget inneholder en representativ mengde markberedte flater. Metodikken følger i hovedsak feltinstruksen for Föryngringskollen i Sverige som har inspirert dette norske søsterprosjektet.

Delprosjekt 2 er en parallell intensivstudie der vi følger hele kjeden fra planteskole til plantefelt. Data om plantenes dyrkningshistorikk i planteskolene samles inn, med innlagte dyrknings- og frysetester for å karakterisere plantekvalitet, fra transport av planter til planteplass, og til slutt fra inventering i felt kort tid etter planting og etter en vekstsesong. På denne måten kan vi fange opp årsaker til avgang som har bakgrunn i forhold i planteskolene og under transport, som vanskelig vil kunne fanges opp i den ekstensive studien.

I prosjektet har vi nær kontakt med Skogforsk i Sverige som står bak utviklingen av Föryngringskollen, som metodikken i den ekstensive studien av ForGran er basert på.

Prosjekteiere er Norges Skogeierforbund og Norskog. Øvrige partnere ved siden av NIBIO er Fagrådet for norske planteskoler, Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.