Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Vi benytter mange ulike sensorer for å observere og kartlegge variasjon i jord og vekst innenfor hvert jordstykke. Slike sensorer kan monteres på traktortaket, på arbeidende redskap, eller vi kan benytte droner som bærere. Vi arbeider med det nyeste innen spektrometer og hyperspektrale kamera, bl.a. for målinger av lysrefleksjon og fluorescens. Videre benytter vi termiske kamera for å oppdage stress hos kulturplantene.
Nå publiserer NIBIO mange nye kart under Jordsmonnfanen på Kilden. Noen av kartene er forbedringer av tidligere kart, andre er helt nye og noen er nå publisert for flere kommuner enn det de har vært tidligere. Alle kartene tar utgangspunkt i informasjon fra en oppdatert og forbedret database som inneholder resultater fra over 40 år med jordkartlegging. Temakartene viser fram informasjonen fra jordkartlegginga på en bedre måte enn det de gamle temakartene gjorde.
Flere lover og forskrifter regulerer jordbruksdrift ut fra miljøhensyn. Økonomiske virkemidler omfatter ordninger med tilskudd til miljøtiltak hvor brukeren får økonomisk kompensasjon for en aktiv miljøinnsats.
Overvåkingen av erosjon og næringsstoffer omfatter elleve nedbørfelt lokalisert i ulike deler av landet. Overvåkingen er basert på kontinuerlig måling av vannføring og vannføringsproporsjonal prøvetaking. De kjemiske analysene foretas på basis av blandprøver som tas ut omtrent hver 14. dag.
Vårt fagpersonell kan bidra fra prosjekteringsfase inn i planfase og kan bidra med anleggsoppfølging og oppfølging ved endt anleggsfase.
Stagnosol kommer fra det latinske verbet stagnare som betyr å oversvømme. Navnet viser til jordsmonn som har problemer med å drenere bort overflatevann.
Spørsmål og svar på faglige utfordringer for kommunene i fht. forurensningsforskriftens kap. 11 og 12.
Forurensningsforskriften kap 12 angir at alle renseløsninger skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet ved søknad om utslipp av avløpsvann. Videre skal alle renseanlegg dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.
En rekke stedlige forutsetninger på eller ved din tomt er bestemmende for hvilken avløpsløsning som bør velges, og hvor anlegg og utslippsted bør lokaliseres. Valg og dimensjonering av avløpsløsning må alltid baseres på undersøkelser av forholdene omkring bebyggelse hvor det skal etableres ny avløpsløsning. For å vurdere om det er egnede grunnforhold for etablering av infiltrasjons-anlegg i stedlige jordmasser, må det gjennomføres grunnundersøkelser på den aktuelle eiendommen. Se rapport om grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg som ligger som vedlegg på denne siden.
‘Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø’ ble oppretta i 2018 som en del av prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’, men vår erfaring strekker seg mye lenger tilbake: NIBIO Landvik ved Grimstad har helt siden opprettelsen i 1950 vært en ledende aktør innen forskning på oppformering og bruk av grasfrø, kløverfrø rotvekst/grønnsakfrø, og frø av markblomster.