Klimavinnerne blant insektene
Furubukk (Monochamus sutor, hann) er vanlig i barskog over hele Norge og går både på furu og gran, men er ikke blant de verste skadegjørerne. Det alvorlige er at furubukken kan bli vert for furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) dersom denne skulle bli innført til Norge. Furuvednematoden regnes som den verste skadegjøreren i Japan, og den er påvist i Portugal hvor den dreper furuskog.
Foto: Steinar Melby
Insekter reagerer raskt på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og deres utviklingshastighet er direkte styrt av temperaturen i omgivelsene. Utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, og dette kan skape store problemer for skogbruket.
Det finnes fire grupper av insekter som kan bli mer plagsomme når klimaet blir varmere:
«Verstingene»
Verstingene er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan bli enda mer problematiske i framtiden. Et eksempel er granbarkbillen (Ips typographus).
Artene i denne kategorien finnes allerede i Norge og kan derfor reagere svært raskt på endringer i klimaet. Men responsen behøver ikke være gradvis - det kan også være at insektene først reagerer når klimaendringene har passert en viss grense. I så fall vil vi kunne oppleve plutselige endringer – såkalte ikke-lineære endringer.
Et aktuelt eksempel er generasjonstiden til granbarkbillen. Så lenge varmesummen i løpet av sommeren er under en bestemt grense vil granbarkbillen bare kunne fullføre en generasjon per år. Dette skyldes at kun voksne barkbiller overlever vinteren, mens larver og pupper fryser i hjel. En påbegynt men ikke fullført andre generasjon er dermed et rent tapsprosjekt for billene. Men så snart sommerens varmesum passerer en viss grense vil billene kunne gjennomføre to generasjoner per sommer. Dette kan få store konsekvenser for skogen, siden vi vil få to perioder per sommer der billene kan angripe levende trær.
«Ulv i fåreklær»
Dette er arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter lenger sør eller øst i Europa. For noen av artene trenger man ikke reise lenger enn til Sør-Sverige eller Finland for å finne tilfeller av ødeleggende angrep på skogen. Aktuelle eksempler er barskognonnen (Lymantria monacha), furumåler (Bupalus piniaria), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og vanlig furubarveps (Diprion pini).
«De tålmodige»
Denne gruppen omfatter insektarter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter sør i Europa. Eksempler her er arter som lever på eik og andre treslag som har sitt tyngdepunkt lenger sør i Europa. Det vil ta lang tid før disse artene eventuelt kan skape problemer i Norge, siden deres vertstrær må flytte seg nordover.
«Jokerne»
Dette er arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme seg hit og trives i et varmere klima. Vi snakker her om de uforutsigbare jokerne - arter som kan komme som blindpassasjerer med tømmerimport og annen handel. Et eksempel er furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) som kan angripe både gran og furu. Dette er en rundorm og ikke et insekt, men den blir fraktet rundt av trebukker i slekten Monochamus, slik som vår hjemlige furubukk (Monochamus sutor).
KONTAKTPERSON
Paal Krokene
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 995 16 013 paal.krokene@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Bjørn Økland
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 916 28 225 bjorn.okland@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
.jpg)
Publikasjoner
Abstract
Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan få store praktiske konsekvenser for skogbruket.