Tilskuddsordning for gjødsling av skog er evaluert

Nitrogengjødsling av skog som klimatiltak ble utredet i 2014 og en tilskuddsordning ble innført i 2016. Etter at ordningen ble innført økte gjødslet skogareal fra mindre enn 10 000 dekar til over 60 000 dekar årlig.

I klimameldingen går det fram at ordningen skulle vurderes i 2021. Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) ga på bakgrunn av dette oppdraget med evaluering av ordningen til Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Klimaeffekt tilstrekkelig dokumentert

Gjødsling av skog er et klimatiltak som bidrar til å øke CO₂-opptaket i skog. I evalueringen har det ikke kommet frem ny kunnskap som endrer denne konklusjonen. Når tiltaket gjennomføres i tråd med retningslinjene, vil økningen av stammetilveksten i skog være ca. 1,5 m³ per dekar. Dette gir implisitt et høyere CO₂-opptak enn uten tiltaket, og samtidig økt potensial for substitusjon (erstatning av fossile produkter).

I rapporten fra 2014 ble det vurdert at det var for stor usikkerhet til å kunne estimere nettoeffekten av gjødsling på karbondynamikken i jord. Basert på ny litteratur kan vi nå i større grad konkludere med at det er en positiv effekt på karbondynamikken i jord, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig med data til å beregne denne effekten. Effekter på utslipp av lystgass (N₂O), og utslipp fra produksjon, transport og spredning av gjødsla, er kvantifisert. Dette utgjør lite sammenliknet med det økte opptaket av CO₂.

Beholder hensynssonen som tidligere

Rapporten konkluderer med at det ikke er kommet ny forskning på vannmiljø som endrer konklusjonene i rapporten fra 2014. Det totale belastningsbildet for nitrogen innenfor hensynssonen er omtrent som det ble konkludert med den gang. Riktignok har man sett en negativ utvikling i Oslofjorden og Mjøsa, mens det i Rogaland og Agder har vært en svak positiv utvikling. Endringene kan sannsynligvis ikke tilskrives gjødsling av skog. Basert på dette konkluderes det med at hensynssonen bør beholdes med samme geografiske utbredelse og gjødslingstak som tidligere.

Kunnskapsgrunnlaget for mulige effekter av skoggjødsling på overflatevann, med det gjødslingsregimet vi bruker i Norge, er fortsatt begrenset.

I rapporten vurderes det som lite sannsynlig at gjødsling etter dagens praksis vil gi vesentlige effekter for naturmangfold på landskapsnivå. Dette er i tråd med konklusjonen fra rapporten i 2014. Skoggjødsling kan gi endringer i artssammensetning og -diversitet på bestandsnivå, men en engangs gjødsling vil sannsynligvis ha små og til dels reversible effekter.