Sjalottløk

Sjalottløk er en variant av kepaløk, men ble tidligere betraktet som en egen art; Allium ascalonicum.

Sjalottløk kjennetegnes ved at de fleste typene ikke setter frø, men formeres og dyrkes ved hjelp av småløk fra et knippe av sideløker som vokser fram og dannes i løpet av vekstsesongen. Gamle sorter av sjalottløk er dermed vegetativt formert og sortene er kloner som er bevart og videreført, ofte gjennom flere generasjoner.

Klonene kan ikke bevares som frø, og de må derfor bevares som levende planter. På 1990-tallet gjennomførte Nordisk genbank, i samarbeid med forskere i de enkelte nordiske landene, innsamlingsaksjoner av vegetativt formerte grønnsaker som rabarbra, pepperrot, jordskokk og sjalottløk.

 

Mens de tre øvrige overlever utendørs som stauder vinterstid, er det mer arbeidskrevende å ta vare på sorter av sjalottløk. Gruppene av småløk må tas opp, tørkes og lagres på kjølelager over vinteren og så må  småløkene settes ut igjen neste vår for en ny dyrkingssesong. Hver løk blir en ny plante som gir et nytt knippe sjalottløk.

Tradisjonen med å dyrke sine egne typer av sjalottløk og dele løk med etterkommere og naboer avtok gradvis utover i andre halvdel av 1900-tallet, etter hvert som det ble mer vanlig å kjøpe frø og planter hver vår framfor å benytte egenprodusert formeringsmateriale.

 

Den nordiske aksjonen for å bevare restene av genmaterialet som hageeiere tidligere hadde tatt vare på, resulterte i en samling på ca 20 sjalottløkkloner fra hele landet. Disse ble samlet inn og dyrket videre ved Statens forskningsstasjon Landvik i Grimstad (nå NIBIO), der samlingen fortsatt blir tatt vare på i en feltgenbank i samarbeid med Norsk genressurssenter. Samlingen inneholder kloner fra de fleste deler av landet, fra Agder i sør til Troms i nord, og fra kysten i vest til innlandet i øst. Et par sorter fra Finland er også med i samlingen.

Et generelt problem med klon-/vegetativt formerte planter er at plantesykdommer og spesielt virus blir oppformert og følger med formeringsmateriale som setteløk, settepotet, stiklinger etc. Når det gjelder plantehelse er frøformering bedre, fordi mange plantesykdommer ikke overføres med frø.

 

Virusinfiserte planter har som regel dårligere livskraft og gir mindre avlinger enn friske planter. Dette gjelder også sjalottløk der det antas at virus gir småvokst løk og svakere planter, noe som i ytterste konsekvens kan føre til at man ikke klarer å vedlikeholde sorten.

For å bøte på dette har NIBIO i gang et prosjekt der kloner av sjalottløk blir virusrenset. De ytterste cellene i spissen av skudd på planter i vekst er frie for virus og disse benyttes til å lage nye virusfrie planter.

 

Tidligere ble det sendt ut småløk fra samlingen til hobbydyrkere og småskala-gartnere. På grunn av usikkerhet om løkens virus- og helsestatus er distribusjon av setteløk fra samlingen stilt i bero inntil man har tilstrekkelig med materiale av frisk løk til distribusjon. Bare noen få kloner er hittil renset og oppformert, men man kan se allerede nå at virusrenset løk er større enn løk som inneholder virus.

Sjalottløk stammer fra Midtøsten og ble brakt til Europa av franske korsfarere. Sjalottløken har sitt navn etter en israelske byen Askalon innerst i Middelhavet. Den anses av mange for å være den fineste og mest delikate av løkene, og er i Norge blitt godt kjent gjennom matprogrammer med kokken Arne Brimi.