Forvaltningsplan for de forvillede kystgeiter på Skorpa og Sandsøya

Mattilsynet har satt krav til merking og tilsyn

De siste årene har det vært flere oppslag i media om disse to flokkene i forbindelse med at Mattilsynet har engasjert seg for å sørge for at geitene holdes etter forskrifter som gjelder husdyr. Det er gjort vedtak om at geitene må destrueres hvis ikke det opprettes en juridisk eier som tar ansvaret for at dyra har øremerker, fast tilsyn, leskur, tilleggsfôring etc. Dette kan synes som urimelige krav når geitene har klart seg selv i nærmere 70 år. Men siden geitene regnes som husdyr, selv om der er forvillet, så er dette klare krav i regelverket som Mattilsynet er satt til å forvalte. Mange har da spurt seg om ikke geitene bare kan regnes som vilt, siden de har gått som ville dyr i så lang tid.

Forvillede husdyr er husdyr ikke vilt

Overfor Norsk genressurssenter har Direktoratet for naturforvaltning i 2011 gjort rede for at de forvillede geitene på Skorpa og Sandsøya ikke kan regnes som vilt. Begrunnelsen er at «vilt» i Naturmangfoldloven er definert som «naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier». Videre er definisjonen utdypet «Definisjonen av vilt svarer til gjeldende definisjon av vilt i viltloven, og ordet «naturlig» er tilføyd for å utelukke domestiserte arter som har rømt eller som er ute og beiter.» Direktoratet for naturforvaltning konkluderer derfor med at «De aktuelle geitene må regnes som «domestiserte arter», og uavhengig av om disse har rømt eller blitt satt ut, så vil de ikke falle inn under viltbegrepet, uavhengig av hvor lenge de har levd fritt på de aktuelle lokalitetene.» 

Kystgeita er genetisk unik

Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr har engasjert seg i de forvillede kystgeitene på Skorpa og Sandsøya siden 1990-tallet da geitene regnes som en viktig og unik husdyrgenetisk ressurs. Nylig har forskere ved NIBIO og NMBU gjennomført en studie av DNA fra norsk mjølkegeit og kystgeitene fra Selje, Sandsøya og Skorpa som bekrefter dette. Resultatene av DNA-kartleggingen viser at kystgeitene klart skiller seg fra den norske mjølkegeita. Dette var nok som forventet, men studien viser også at kystgeitene på Sandsøya og Skorpa og kystgeitene i Selje er to klart genetisk ulike grupper. Det tyder på at de to bestandene har vært adskilt i lang tid, uten utveksling av avlsmateriale, til tross for at det bare er to-tre mil i luftlinje mellom Sandsøya/Skorpa og Selje. Denne DNA-studien understreker derfor at det er spesielt viktig og interessant å bevare det genetiske materialet hos de forvillede flokkene av kystgeit på Sandsøya og Skorpa.

Dårlig sædkvalitet bekymrer

I samarbeid med Norsk Sau og Geit ble det på slutten av 1990-tallet tatt inn bukker til semin fra de forvillede kystgeitene. I denne forbindelse ble det avdekket at flere av bukkene hadde svært dårlig sædkvalitet, en tilstand som kan skyldes innavl. Dette er bekymringsverdig, for hvis sædkvaliteten forringes ytterligere, kan det føre til at de forvillede kystgeitene dør ut av seg selv og det vil være svært uheldig. Norsk genressurssenter har derfor lenge ønsket at det utarbeides en forvaltningsplan for de forvillede geitene. I arbeidet med en slik plan vil det være naturlig å diskutere flere tema, blant annet om det er behov for og mulig å sette inn tiltak for å redusere innavlen. 

Enighet om behovet for en forvaltningsplan 

Sommeren 2019 har det vært dialog mellom Mattilsynet og Norsk genressurssenter om de forvillede kystgeitene på Skorpa og Sandsøya. Norsk genressurssenter anmodet Mattilsynet om ikke å effektuere tidligere fattede vedtak om å destruere geitene og foreslo at det utarbeides en forvaltningsplan for flokkene som kan inkludere tiltak knyttet til kystgeitenes spesielle situasjon slik som bevaring og dyrevelferd. I Mattilsynets svar bekrefter de at tidligere fattede vedtak ikke effektueres, og at Mattilsynet vil bidra til å utarbeide en forvaltningsplan. 

Norsk genressurssenter foreslår at det utarbeides en forvaltningsplan for de forvillede kystgeitene på Skorpa og Sandsøya. Det er i dag uklart hvem som har ansvaret for å iverksette, lede og gjennomføre arbeidet med en slik plan. Norsk genressurssenteret vil ta initiativet for at dette ansvaret avklares slik at arbeidet med en forvaltningsplan for de forvillede kystgeitene på Skorpa og Sandsøya kan komme i gang.