Folkehelse, matproduksjon og matforbruk- hva er sammenhengen?

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge sykdom, skade eller lidelse, beskytte mot helsetrusler og arbeid for en jevnere fordeling av påvirkningsfaktorer. Folkehelsearbeid orienterer seg mot samfunnet, befolkningen og grupper av befolkningen, snarere enn enkeltindividet. 

Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom å påvirke faktorer som har positive eller negative effekter på helsen og fordelingen av denne. 

Siden folkehelsepolitikk og folkehelsearbeid stort sett berører alle samfunnsområder, er tverrsektoriell innsats helt nødvendig. Også innen sektorene landbruk, fiske/oppdrett, matindustri, servering og salg av mat. Det gjelder bl.a. hva som produseres og tilbys av mat og på hvilken måte dette gjøres, og befolkningens tilgang til grønne omgivelser, kulturlandskap og naturmangfold i form av f.eks. landbruks- og skogsarealer. 

Det er viktig med kunnskap og dokumentasjon om følgende:

• Hva er utbredelse og fordeling av sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen? Og hvilken rolle har matproduksjon og skogbruk og tilknyttet arealbruk i dette?
• Hvilke samfunnsforhold (risikofaktorer eller positive ressurser) påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen eller befolkningsgrupper? Og hvilken rolle har sektorene landbruk, fisk- og oppdrettsnæring, matindustri, servering og salg i dette?
• Hvordan kan vi påvirke samfunnsforhold og risikofaktorer som har betydning for sykdom, helse og trivsel? Og hvilken rolle, ansvar og muligheter har sektorene over for å påvirke dette?
• Hvilke sammenhenger er det mellom bærekraftig matproduksjon og befolkningens helsetilstand? 

Vi vet for eksempel at:

• Helseatferd og levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har innvirkning på en rekke sykdommer og lidelser. 
• Dette er ikke bare resultat av individuelle valg – det er nødvendig å skape samfunns-messige rammer for god helse gjennom ulike virkemidler som tilgangsreguleringer og tilrettelegginger.
• Grønne omgivelser virker positivt inn på folkehelsen. 
• En rask befolkningsvekst i bysentra og tettbygde strøk krever ny kunnskap, bevissthet og planlegging for å sikre sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer. Fortetting er en overordnet strategi for samfunns- og arealutviklingen. (Helsedirektoratet 2018). 
• Det er behov for økt kunnskap om mulige uheldige konsekvenser for helse, livskvalitet og fordeling ved fortetting og tiltak som kan motvirke dette.