Hopp til hovedinnholdet

Lågurteng

3agk Lågurteng låglandsutf grasrik kalkspatmarmor_Viksåsen_Vega_020703_MIA
Lågurteng i låglandet på kalkspatmarmor. Vega, Nordland.
Foto: Michael Angeloff/NIBIO

Lågurteng er ei samlegruppe for gras- og urtedominert vegetasjon i fjellet som er lågvokst og artsrik. Snøleier med engpreg utgjør en viktig del av denne typen.

Økologi

Snødekket vil her være stabilt og smelte seinere ut enn i heisamfunna. Typen er i første rekke knytta til kalkførende bergarter, men mer artsfattige utforminger finnes i områder med fattige berggrunn.
 
Lågurteng vil overta høgstaudeenga sine voksesteder etter hvert som en beveger seg mot mellomfjellet og høge urter og vier faller fra. Til lågurteng føres også lågurtsamfunn på tørr, næringsrik grunn i lisider og rasmarker. Lågurteng kan også kartlegges i låglandet. Her er dette ei samlegruppe for rike plantesamfunn på tørr og moderat tørr mark, som ikke har tresetting. Disse opptrer i kyststrøk, ofte på opplendte lokaliteter med tynt til midlere jorddekke over løse, næringsrike bergarter. Fravær av tresjikt har i første rekke sammenheng med kulturpåvirkning, men andre faktorer som sterk vindvirkning og tørkesvak mark vil i tillegg virke inn.

Fysiognomi

Typen kan være variabel i artssammensetning og produksjon, men preget av gras- og urterik, kortvokst eng med stor artsrikdom er karakteristisk for alle utforminger. Mange arter vil være felles med grassnøleia, men i tillegg vil vi få godt innslag av ei rekke næringskrevende arter. Botnsjiktet har som regel et dårlig utvikla mosedekke. Lav kan finnes i enkelte tørkeprega utforminger, dette vil helst være reinlav.
 
Et busksjikt, oftest av småvokst vier er vanlig i utforminger med lite snøleiepreg, slik en ofte finner det på rik mark i overgangen mot mellomfjellet. Lågurtsamfunn i rasmarker og lisider vil også ha lite snøleiearter, og være prega av lågvokste grasarter og spredt forekomst av høgstauder. Ved sterk beiting av høgstaudeeng og rike utforminger av rishei, får vegetasjonen preg av lågurteng og kan klassifiseres til denne typen dersom opphavstypen er vanskelig å gjenkjenne.
 
I låglandet vil forskjeller i kulturpåvirkning og næringstilgang gjøre at artssammensetning og dominansforhold varierer mye mellom lokalitetene. En vil finne glidende overganger mot beitevoll, reinrosehei, samt rike utforminger av fukthei. Gras og starr som raudsvingel, engkvein, blåtopp og blåstarr vil dominere, med innslag av urter som, skogstorkenebb, teiebær, fjelltistel, svarttopp, kvitmaure, skogfiol, tiriltunge og blåknapp. På forvitringsjord av kalkberg opptrer utforminger med mange kalkkrevende planter.

Viktige arter

Rynkevier* Fjellkvein Engsoleie Harerug Setermjelt *
Musøre Gulaks Marikåper Svarttopp Fjelltistel *
Polarvier* Fjellrapp Fjelløvetann Ballblom Raudslidre *
Stivstarr Sølvbunke Fjellfiol Skogstorkenebb Snøsøte *
Slirestarr Hårstarr * Fjellveronika Fjellfrøstjerne * Snøbakkestjerne*
Smyle Svartstarr* Trefingerurt Flekkmure *
Utheva skrift: Dominerende arter; * Kalkrik utforming

Utbredelse

Finnes i lågfjellet og nedre del av mellomfjellet i hele fjellkjeda. Typen har størst forekomst i områder med næringsrike bergarter. Låglandsutforminger vil forekomme på kalkbergarter i kyststrøk. 
3a Lågurteng5_Gardådalen vestside Kjurrudalen_Os_080807_YNR.JPG
Lågurteng av kalkutforming. Os, Hedmark. Foto: Yngve Rekdal/NIBIO.