Grasmyr

Typen er avhengig av tilførsel av vann som har vært i kontakt med mineraljord. Utforminga av vegetasjonsdekket vil være påvirka av hvor høgt vannet står, hvor fort vannet strømmer (virkning på oksygeninnhold) og mengde av næringssalt oppløst i vannet. Rike utforminger er avhengig av jordvann som har vært i kontakt med næringsrik grunn.
 
Grasmyrene forekommer i flatt og moderat hellende terreng. I strøk med mye nedbør er bakkemyrer vanlig og kan forekomme i terreng med opp til 20-30 graders helning. Torvmatta veksler fra fast til mjuk. Torvavsetningenes tjukkelse vil variere mye. På kalkmyrer i fjellet vil torvdekket ofte være svært tynt.

Ulike starr- og grasarter dominerer i feltsjiktet. Næringsfattige utforminger har et lite artsutvalg der 2-3 arter kan dominere fullstendig. Dette gjelder spesielt blåtopp, bjønnskjegg, flaskestarr, trådstarr, slåttestarr og duskull. Botnsjikt av torvmoser er her mest vanlig. I næringsrike utforminger kommer mer kravfulle arter inn, deriblant mange urter. Her finner vi stor artsrikdom. Botnsjiktet består av brunmoser og næringskrevende bladmoser. De rikeste utformingene, kalkmyrene, gir vi tilleggssymbolet k. Der myrvannet er rikt på oksygen kan vi få et kraftig oppslag av sølvvier og lappvier. Langs kysten i sør og vest kan pors ha høg dekning i busksjiktet.

 Utheva skrift: Dominerende arter; * Rikmyr; # Kalkmyr

Dette er den vanligste av myrtypene og finnes over hele landet fra kysten og opp i lågfjellet. Særlig i området opp mot og like over skoggrensa kan typen danne store, sammenhengende parti.