Hopp til hovedinnholdet

Engfuruskog

6c Engfuruskog_Lauvåshaugen nord Kvamsfjellet_Nord-Fron_070810_YNR
Engfuruskog, høgstaudeutforming. Nord-Fron, Oppland.
Foto: Yngve Rekdal/NIBIO.

I sjeldnere tilfeller vil furu kunne dominere på rik mark, helst på tørr, grunnlendt mark på næringsrike bergarter, men dette kan også forekomme på frisk grunn.

Økologi

Furu kan dominere i næringsrike sig, der trea er knytta til næringsfattige tuver. Furudominans på rikere mark kan ha sin årsak i uthogging av andre treslag eller sterk beiting som har holdt oppslag av lauvtre nede.

Fysiognomi

På tørre lokaliteter på næringsrike bergarter finner vi ei lågurtutforming dominert av småvokste grasarter og låge urter. På frisk grunn vil undervegetasjonen være høgstaude- eller storbregneprega som i 4c og 7c, mens furu dominerer over bjørk eller gran i tresjiktet. På slik mark blir furua grov og kraftig. I næringsrike sig vil vi ofte ha en mosaikk av rikmyr i botnen og lyngrike tuver med furu. Denne utforminga bør klassifiseres som en mosaikk mellom lav- og lyngrik skog og kalkmyr (6a/9ck).

Viktige arter

Furu Mjødurt Jordbær * Fjellfrøstjerne # Engkvein
Bjørk Kvitladtistel teiebær * Kranskonvall Fingerstarr
Gran Skogstorkenebb Engsoleie Fjelltistel # Hengeaks *
Tyrihjelm Skogfiol * Gulsildre # Gulaks
Turt Legeveronika * Svarttopp # Sølvbunke
Utheva skrift: Dominerende arter; * Vanligst i lågurttypen; # Vanligst i mosaikktypen (på tuvene vil arter fra 6a dominere).

Utbredelse

Dette er en skogtype som forekommer i begrensa omfang, men kan være vanlig i typiske furuskogsområder som øvre deler av Gudbrandsdalen og fjordstrøk på Vestlandet. 
6c Engfuruskog planta_Marka_Vega_050703_MIA.JPG
Engfuruskog, planta. Vega, Nordland. Foto: Michael Angeloff/NIBIO.