Nytt frå utmarksbeite

Følgj oss på Facebook

NIBIO Utmarksbeite er på Facebook. Her legg vi ut nyhende frå arbeidet vårt, siste rapportar, kronikkar mm. og bilete frå feltarbeid rundt om i landet slik at du kan følgje med på kartlegginga av norsk utmark. Klikk på lenka til venstre og lik gjerne sida vår for å få ferskt stoff om utmarksbeite i feeden din. For deg som ikkje er på Facebook legg vi ut dei viktigaste sakane fortløpande her:

Biologisk mangfald – trengs det beitedyr?

Yngve Rekdal har skrive kronikk om det beiteskapte biologiske mangfaldet. «Det er i landskap påverka av beitande dyr ein finn noko av det største artsmangfaldet i norsk natur. Blir beitedyra borte forsvinn dette. Husdyr må difor ut på beite og ikkje stengast inne i fjøs med tilkøyrt fôr» skriv han, og gjer rede for kva husdyra gjer som er viktig for overlevinga til andre artar.

Husdyra trakkar ned og beiter på vegetasjon, samstundes som dei gjødsler opp jorda. Beitedyra hjelper også andre artar med å spreie seg, sidan frø heng med på klauver og pels, i tillegg til at dei kjem ut med husdyrmøkka.

Summen av dette er at beitemark får eit særeige mangfald av mikroorganismar, insekt, planter og fuglar. Det er i denne naturtypen noko av det høgaste artstalet per kvadratmeter er observert i norsk natur. Ikkje minst er det mange sjeldne artar her. Ifølgje Artsdatabanken si raudliste er 798 av dei raudlista artane – 29 prosent – knytt til kulturbetinga naturtypar.

Ein nedgang i husdyr på beite er derfor eit trugsmål mot det beiteskapte biologiske mangfaldet. Vil du lese heile kronikken, finn du han i linken til venstre.

Hva tenker beitebrukere om framtida?

NIBIO-forskerne Ola Flaten og Valborg Kvakkestad har utifra en spørreundersøkelse til beitebrukere i Nord-Østerdalen, Røros og Valdres skrevet en rapport om framtidsplaner for utmarksbeiting og setring. Her undersøker de hva som påvirker planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon.

Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte.

De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer.

Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer og som styrker lønnsomheten. Resultatene viser betydningen av å opprettholde små og mellomstore bruk. Dette fordi setring er enklere på slike bruk, fordi beitelag trenger et tilstrekkelig antall medlemmer, og fordi flere aktive brukere styrker lokale fagmiljø.

I en annen rapport har de samme forfatterne undersøkt samarbeid og konflikt internt i beitenæringa og med andre aktører som bruker utmarka. Dette gjorde de gjennom en spørreundersøkelse som ble sendt til alle beitelagsledere i Norge.

De aller fleste beitelagslederne beskrev samarbeidet mellom medlemmene i beitelagene som svært godt. Freda rovvilt ble vurdert som den største utfordringen i utmarka, etterfulgt av jernbanedrift (der det fantes) og turgåere med hund. Turisme og hytter var det blanda erfaringer med og vurderinger av, også i hyttetette områder.

De fleste så positivt på turgåere uten hund. Mange beitelag hadde et godt samarbeid med kommunen, landbruksforvaltningen, nabobeitelag og seterbrukere, mens samarbeidet var heller dårlig med Bane NOR, Statens vegvesen og hytteutbyggere.

Rapportene fra spørreundersøkelsene kan lastes ned fra linkene til venstre.

Bruk av droner og annen teknologi i beitenæringa

Kan droner være et nyttig verktøy for beitenæringa? Ja, mener Harald Haga Lislegård og Gabi Wagner i NIBIOs divisjon for skog og utmark. De har gjennomført feltforsøk der drone er brukt til kadaversøk, sanking og tilsyn med beitedyr, samt vegetasjonskartlegging.

I en fersk rapport oppsummeres erfaringene slik: kadaversøk med drone var svært effektivt når man hadde GPS-posisjoner fra dyret. I tilsyn og sank var drone nyttig for å finne og og samle dyr i krevende terreng, og var særlig effektivt i kombinasjon med GPS-bjeller og gjeterhund.

Dronebruk krever nødvendige tillatelser og gode ferdigheter hos piloten. Dyrevelferdsmessige hensyn må undersøkes nærmere. Rapporten inneholder også en oversikt over ulike typer droner som kan egne seg for praktisk bruk i beitenæringa.

Harald, som har praktisk erfaring fra vegetasjonskartlegging, fant også at bilder og videoer fra droner gir høy nok presisjon til både å bestemme vegetasjonstyper og vurdere beitekvalitet. 

Metodikken for dronebasert vegetasjonskartlegging må utvikles videre, men kan bli et nyttig supplement til tradisjonell kartlegging.

Rapport og POP fra kartlegging i Tynset kommune

Ny POP om beitetilhøve på Golsfjellet

På Golsfjellet i Buskerud ligg eit nær 50 km2 stort inngjerda beiteområde. Beitebrukarane ynskte ei vurdering av om dyretalet innanfor sperregjerdet var på rett nivå i høve til beiteressursane. Vi gjorde derfor ei berekning, og synfarte området til fots. 

Les om kva vi fann ut i POPen (lenke til venstre), som er eit kortfatta samandrag av rapporten frå prosjektet. Rapporten kom ut i 2024.

POP om vegetasjon og beite i Beiarn kommune

NIBIO kartla sommeren 2024 rode 1 i Beiarn beitelag i Beiarn kommune. Kartleggingene er utført på oppdrag fra Beiarn beitelag.

Resultatene viser at området har gode utmarksbeiter. Både andelen nyttbart beite og andelen svært godt beite er noe høyere under skoggrensa enn over, og beitene er generelt bedre i de bratte skogliene i vest enn i de slakere partiene i øst. Under skoggrensa er 30 % av arealet klassifisert til svært godt beite. Det meste av dette er engbjørkeskog.

I skogen er beitetrykket i dag lavt, men stedvis kan man fortsatt se preg av tidligere tiders høyere beiteutnyttelse med godt kultivert vegetasjon. Trenden med fallende beitetrykk gjør at tresjiktet fortettes og de beste beiteartene i feltsjiktet går ut. Den aktuelle beiteverdien vil dermed reduseres over tid. 

Til tross for et beskjedent beitetrykk fra sau, er de mest produktive fjellarealene stedvis godt kultivert. Dette gjelder særlig arealer med lågurteng og grassnøleie. Beiting fra tamrein bidrar sannsynligvis også til denne kultiveringen. I høgstaudeengene, som finnes i bratt og steinete terreng, hvor reinen i mindre grad ferdes, er beitetrykket lavere med gjengroing av vierkratt og store bregner som resultat. Flere dyr på beite er viktig for å opprettholde skjøtselen og beitekvalitetene i området.

Les mer om beiteressursen og hvor mange beitedyr det er rom for i området i linken til venstre.

Ny rapport frå kartlegging i Røros kommune

Somrane 2022 og 2024 kartla vi vegetasjon og beite i Røros kommune. Kartleggingsområdet omfattar areal i austenden av Aursunden, nord til Rien og aust til Vauldalen, tilsaman 134 km². 

No er resultata klare og publisert i eigen rapport, som kan lastast ned frå lenka til venstre.

Kvaliteten på beitet i kartområdet ligg over fylkesmiddelet, og det er under skoggrensa ein finn det største innslaget av svært godt beite (19 % i skogen, kontra 7 % i fjellet). Frodig, ofte grasrik og godt kultivert engbjørkeskog har særleg høg dekning i lia opp for Brekken mot Dagvola, i Ridalen og Sødalen. 

Fjellområdet på aust- og nordsida av Dagvola er svært botanisk interessant, med kalkpåvirka vegetasjon der plantemangfaldet ofte er høgt. 

Funna frå kartlegginga er presentert både for beitebrukarane og formannskapet i Røros. Kart over vegetasjon og beite blir publisert på Kilden ila mai månad.

Takk for eit spanande oppdrag!

På beitekartlegging i Lesja

Bli med vår beitegransker Magnus Stenbrenden på en arbeidsdag i utmarka! NIBIO har lagd en reportasje om hvordan kartleggingen foregår, og hvorfor den er så viktig for våre oppdragsgivere. 

Magnus har hatt ansvar for vegetasjonskartlegging i Lesja kommune gjennom flere år. Rundt 430 km² er kartlagt så langt, noe som tilsvarer ca. 20 % av landarealet. Landbrukskontoret har som ambisjon å kartlegge hele beiteressursen i kommunen. 

I Lesja i dag beiter rundt 15 000 småfe og 2 200 storfe i utmarka hver sommer, og storfeandelen øker. Noe av bakgrunnen for kartleggingen var at kommunen ønsket innsikt i om beitekapasiteten stedvis var overskredet.

I reportasjen møter du også landbruksrådgiver Ingrid Nornes Tragethon, som er opptatt av å konkretisere potensialet for matproduksjon i utmarka. 

Les mer i nyhetssaken i linken til venstre.

Rapport og POP fra kartlegging i Lesja kommune

Sommeren 2024 kartla vi en del av Vestsida i Lesja kommune (75 km²), fra de nedre delene av Lordalen og østover. Rapporten fra kartleggingen, «Vegetasjon og beite fra Vigga til Bøsetre», er nå publisert og kan leses og lastes ned fra linken til venstre. Her ligger også en POP, som er et kortfattet sammendrag av rapporten.  

Kartleggingen viser at 2 % av arealet er svært godt beite, 34 % er godt beite og 64 % er mindre godt beite. Resultatet ligger godt under gjennomsnittet for tidligere Oppland fylke der andelen i beste beiteklasse er 14 %. 

Vårt inntrykk er at området i dag er godt utnyttet. Beitevollene har gjennomgående en sterk avbeiting. Dette gjelder også til en viss grad snøleier i fjellet, selv om avbeitingen her er mer variabel. 

Det viktigste for skjøtselen og pleie av beiteareala i kartområdet vil være å sikre en god tilpasning av dyretallet og god spredning og styring av dyr over hele arealet. Beregnet beitekapasitet er lavere enn det antall dyr som har vært sluppet på beite i området de siste årene. For å finne passende dyretall blir det derfor viktig å bruke lokal, erfaringsbasert kunnskap og følge med på dyretallet og utviklingen i slaktevekter over tid.

Siden 2018 har vi nå kartlagt et sammenhengende område på ca 430 km² i Lesja kommune. Arealet kartlagt sommeren 2024 vil bli publisert i NIBIO sin kartbase Kilden ila mai. Her kommer både vegetasjons- og beitekart for sau og storfe. 

Kartleggingsrapporten ble presentert lokalt tirsdag 1. april.

Ny POP om utmarksbeitet i Bykle kommune

Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiter

Mykje fôr i Vossafjell

Yngve Rekdal og Michael Angeloff har skrive kronikk kring funn frå vegetasjonskartlegginga i Voss herad som gjekk føre seg somrane 2022 og 2023:

«Eit berekraftig landbruk må byggje på bruk av lokale ressursar. Det er lite av jordbruksareal i landet vårt, berre 3,5 % prosent. Om lag slik er det òg i Voss herad, men kommunen har vide utmarksareal der det kan haustast fôr – og denne ressursen er i aktiv bruk.»

Kartlegginga og utrekninga av beitekapasitet synte at mykje av området viste seg å vera utmarksbeite av beste kvalitet, og at beiteområdet har eit høgt beitebelegg. Sjølv om dyretalet er høgt er utmarkshaustinga lågare enn i tidlegare tidar, då dei tok ut meir ved og torv til brensel og til og med nytta bregner som fôr.

I kronikken skriv Yngve og Michael vidare at:

«Det var godt for oss beitekartleggarar å sjå eit beiteområde framleis i nokolunde god hevd. Berekning av beiteressursen ut frå den utførte kartlegginga viste at utnyttinga var høg i høve til tilgjengeleg ressurs, men ikkje høg nok til at attgroing ikkje skjer. Noko av årsaka til dette er truleg at geita har vorte borte, men beitedyra treng òg hjelp med andre tiltak som hogst, tynning og rydding. Skal ein ha varig verdi av slike tiltak må det vera beitedyr til stades i etterkant.»

Les heile kronikken Avisa Hordaland i lenka til venstre.

Sau i bratt lende

I 2023 utførte vi beitekartlegging i seks beiteområde i bygdene Norddal og Geiranger.

Yngve Rekdal har skrive kronikk om beiteressursane her utifrå resultat frå kartlegginga:

«Inst i Storfjorden på Sunnmøre er landskapet vilt og vakkert. Fjell stig stupbratte frå fjord og dalbotnar til opp i 1700 – 1800 moh. I desse fjellsidene er det mykje frodige areal med høg planteproduksjon som i generasjonar har vore hausta både ved slått og beite. No er det utmarksbeiting som foregår, men store ressursar ligg uhausta på grunn av låg lønsemd i beitenæring og høge rovdyrtap.

Samla gjer dei frodige skredmarkene og den rike snøleievegetasjonen at utmarksbeitet i dei indre fjordstroka på Sunnmøre er av beste slag i norsk utmark, særleg for sau og geit som best klatrar i brattlendet. Men lette storferasar vil òg kunne bruk slike beite. Berekning av beiteressursen i dei kartlagte områda viser at utnyttinga no er svært låg i høve til tilgjengeleg ressurs. I til dømes Gråsteindalen, som på trass av namnet er eit beite av høgaste kvalitet, har det ikkje vore beitedyr siste åra.»

Les heile kronikken i avisa Storfjordnytt, du finn han i lenka til venstre (saka er open for alle lesarar).

Rapport frå kartlegging i Fjord og Stranda kommunar

Vi har vegetasjonskartlagt 67 km² i Fjord og Stranda kommunar i Møre og Romsdal fylke, og kart og rapport er no publisert.

Kartlegginga fordelte seg på seks utmarksbeiteområde knytt til bygdene Norddal og Geiranger. Det var Herdalen, Dyrdalen og Kallskaret i Norddal, og Gråsteindalen, Vesteråsdalen og Grinddalen i Geiranger. 

Store høgdeforskjellar og vekslande topografi, geologi og lausmassar gjev varierte tilhøve for husdyrbeite i kartområda i Norddal og Geiranger. Det som sermerkjer områda er det høge arealet av skredmark. Desse har svært ulik beitekvalitet, men der det er tilstrekkeleg med finstoff i skredene kan plantedekket bli svært frodig.

Annan viktig beitevegetasjon finst der snøen ligg lengst. Det er dette vi kallar snøleie, og her får dyr tilgang på proteinrik nygroe langt utover seinsommar og haust.

Skogen i områda er mest blåbærbjørkeskog som jamt over er smylerik og gode beite i alle kartområda. Stadvis er det godt innslag av engbjørkeskog som er svært gode beite der tresjiktet er ope og undervegetasjonen kultivert.

Utifrå samla areal av vegetasjonstypar i vegetasjonskarta reknar vi ut beitekapasiteten for kvart av områda. Konklusjonen etter utrekninga er at det er godt med ledige beite i alle dei kartlagte områda. Mangel på beite er såleis ikkje noko problemstilling her, men det omvendte – mangel på beiting. Beitetrykket er no så lågt at attgroing i tre- og feltsjikt gjer at beitekvaliteten i utmark blir redusert.

Rapport frå kartlegginga kan lastast ned frå lenka til venstre, og kart over vegetasjon og beite ligg på Kilden.

Det rike utmarksbeitet i Nord-Østerdal er under attgroing

I sommer har vi kartlagt beiteressursene i Tynset kommune, og dette har nådd riksmedia. Her ligger store areal med rike fjellbeiter, som tidligere var godt kultivert. Men med tiden har det blitt for få beitedyr i utmarka til å holde beitelandskapet vedlike.

Michael Angeloff har kartlagt utmarksbeitet i Nord-Østerdalen gjennom 25 år, og viser i en artikkelen i Nationen hvordan vegetasjonen utvikler seg når beitetrykket blir for lågt (link til venstre, kun for abbonenter). Saken er også publisert i Bondebladet, og kan åpnes via linken til venstre.

Beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet

Av og til får vi oppdrag litt utanom den «vanlege» vegetasjonskartlegginga vi driv med. På Golsfjellet i Buskerud har beitebrukarar sett opp eit 15 km langt sperregjerde for å hindre husdyra i å trekkje ut av beiteområdet sitt. Beitebrukarane ynskte ei vurdering av om dyretalet innanfor sperregjerdet var på rett nivå i høve til beiteressursane.

Då området tidlegare er vegetasjonskartlagt kunne vi berekne beitekapasiteten. I tillegg synfarte vi området til fots etter at dyra var sanka for hausten,  slik at vi kunne vi sjå på avbeitingsgraden og vurdere tilstanden til beitevegetasjonen. GPS-posisjonar vart òg nytta for å undersøke områdebruken til nokre av husdyra.

Dyretalet innanfor sperregjerdet i dag ligg nær opp til berekna beitekapasitet, men vegetasjonen i utmarka bar ingen teikn til å vera overbelasta. Tvert om var området prega av attgroing i den rikaste beitevegetasjonen, og mykje flott beite sto nærast utbrukt.

Området har ein del stølar og hytter, og det er lagt til rette for meir byggeaktivitet i hyttefelta. Utifrå avbeiting og GPS-posisjonar såg vi at areal nær stølar og annan bebyggelse var meir attraktive beiteareal for sauen enn vegetasjonen i utmarka. Det var mest spor etter beiting på grasrike areal kring bebyggelse, i veikantar og langs grøfte-, sti- og skitrasear. Om ein ønskjer å oppretthalde kvaliteten på utmarksbeitet, blir derfor utfordringa å fordele dyra betre utover i området.

Rapport frå prosjektet kan lastast ned frå lenka til venstre. På Kilden ligg vegetasjons- og beitekarta, som fekk nokre små oppdateringar etter synfaringa.

Kartlegging av vegetasjon og beite i Voss herad

Somrane 2022 og 2023 utførte vi vegetasjonskartlegging av områda Oppheimsdalen og Brekkedalen i Voss herad. Samla areal er 104 km². Både rapport og kart er no publisert.

Store høgdeforskjellar og vekslande topografi, geologi og lausmassar gjev varierte tilhøve for husdyrbeite i kartområdet.

Kvanndalen og øvre delar av Oppheimsdalen utmerkar seg som svært gode beite både for sau og storfe. Her er det store areal med frodige vegetasjonstypar og vegetasjonen er godt kultivert slik at det er utvikla både beitevollar og grasrike høgstaudeenger.

Beitebruken her er for ein stor del organisert i Vossestrand og Nærøydalen beitelag. I sjølve kartområdet var det i 2023 slept kring 4700 sau og 380 storfe. Beitekapasiteten er utifrå vegetasjonskartet berekna til å vera kring 4300 sau og 300 storfe.

Med dyretalet som er i dag har kartområdet eit høgt beitebelegg, men held seg innanfor det tilrådde talet. Her må ein arbeide for god spreiing av dyra slik at det ikkje blir for høgt trykk på dei beste areala.

Vil du lese meir? Last ned rapporten frå linken i venstre marg. Kart over vegetasjon og beite ligg på Kilden.

Yngve  Rekdal vann Skåbuprisen 2024

Skåbuprisen blir delt ut til ein person, eit lag, ein organisasjon e.a. som har gjort ein ekstraordinær innsats for bevaring og utvikling av norsk landbruk, matproduksjon og beredskap. Særleg vekt skal leggjast på bruken av norske ressursar og ikkje minst utmarksbeite.

Yngve Rekdal frå NIBIO Utmarksbeite vann prisen i år, som «Årets utmarksforkjempar». Han vart heidra for innsatsen gjennom 40 med med gransking og kartlegging av beiteressurser i norsk utmark. Prisen vart delt ut på Skåbukonferansen i august.

Her er eit utdrag av juryen si grunngjeving for å dele ut prisen til Yngve:  

«Yngve Rekdal er sivilagronom fra NMBU (NLH) i 1981. Han har over 40 år reist rundt i utallige kommunar og granska og registrert beiteressursar i utmarka. Han har gått over 25000 km i all slags terreng. Det svarer til Norge på langs ti ganger. Han har vært på vegetasjonskartlegging, holdt foredrag og markdager i ca. 160 kommuner.

Yngve Rekdal har blitt en frontfigur for beiteressursene i norsk utmark og ingen kjenner naturen i norske beiteområde like godt som han. I tillegg til Yngve sin store kunnskap er han en svært dyktig formidler og har holdt foredrag for alt fra beitelag til kommunal forvaltning, kommunestyre, statsforvaltere, studenter ved universitetet på Ås og andre fagsamlinger over hele landet.

Yngve skriv på lett forståeleg nynorsk og skildrar utvikling i plantevekst og beitebruk på ein faglig framifrå måte. Ynge er flittig brukt som foredragshaldar på fagmøte og beitedager rundt om i heile landet. I tillegg har han gjort ein stor innsats for å fremja beitebruk ovenfor Statsforvaltar, Landbruksdirektorat og departement.

Arbeidet som Yngve sammen med sine kollegaer har utført har vært svært viktig for å synliggjøre de store verdiene som ligger i utmarka, slik at beitenæringa blir hensyntatt i ulike arealkonflikter. Dette har vært og blir stadig mer viktig ettersom kampen om utmarka blir større for hver dag som går.»

Årets utmarksforkjempar 2024 mottok eit verk av biletkunstnaren Patrik Huse og eit diplom teikna av Fride Gunn Rudi. Les meir om tildelinga i ein eigen sak på nettsida til NIBIO, i lenka til venstre.

Stort prosjekt i Bykle kommune ferdigstilt

Resultatene fra vegetasjonskartlegginga i Bykle ble i juni presentert for både beitebrukere, lokalpolitikere og øvrige interesserte på et temamøte for «Landbruk og auka sjølvforsyning» arrangert av kommunen. I forkant ble det også tid til en feltbefaring med interesserte beitebrukere, for en liten gjennomgang av hvordan vi kartlegger vegetasjon og beite.

Dette har vært et forholdsvis stort prosjekt som har gått over to feltsesonger. I alt er 238 km² landareal kartlagt.

Som for Agder sett under ett, er andelen «svært godt beite» forholdsvis lav i Bykle. Likevel finnes gode beiteareal i området, utnyttelsen er lav, og utmarksbeitene er derfor ingen begrensende ressurs for utvikling av landbruksnæringa i Bykle.

Rapporten kan lastes ned fra linken i til venstre, og kart over vegetasjon og beite ligger tilgjengelig på Kilden.

Rapport fra kartlegging i Sømna kommune

Sommeren 2023 kartla vi vegetasjon og beite i et 50 km² stort område i Sømna i Nordland fylke. Rapport fra kartlegginga kan lastes ned fra linken til venstre. Vegetasjons- og beitekart ligger fritt tilgjengelig på Kilden, i linken under.

Resultatene viser store muligheter for økt bruk av utmarksbeitet. Hele 25 % av kartlagt areal er "svært godt beite", men dagens utnyttelse er låg. Det er bare gårdsnære areal som er godt kultivert og som utnyttes godt i dag, noe som ikke er uvanlig for en typisk storfe-kommune i Nord-Norge.

Sømna har også noe innslag av godt kultiverte skogareal. Dette er er en viktig ressurs i utmarka, og det er et stort uutnytta potensiale i å øke bruken av de mest produktive skogarealene som ikke brukes i dag.

Kulturmark som kan nyttes som beite er også en viktig del av beiteressursen. Her regnes beitevoller og dyrka mark ute av hevd som beiteareal.

Fem små øyer der det går sau på beite er også kartlagt. Her utgjør gamle slåtteenger en stor del av beitegrunnlaget, og beiteutnyttelsen er god.

POP om utmarksbeitet i Vestre Slidre

Utifrå rapporten om vegetasjon og beite i Vestre Slidre statsallmenning og Grunke sameie har vi laga ein publikasjon som kallast NIBIO POP. POPen er eit samandrag av dei viktigaste funna i rapporten, kortfatta presentert på fire sider.

Fjellskog- og lågfjellslandskapet på vestsida av Valdresdalføret har gjennom tidene vore svært hardt nytta. Sjølv om utmarksbruken framleis står sterkt og området har mange aktive stølar, skjer det ei tilgroing på tidlegare opne areal.

POPen peikar på at om det historiske landskapet med verdiar knytt til beite, biologisk mangfald og oppleving takast vare på, må det også haustast.

Les meir i POPen, som ligg i linken til venstre.

Tal dyr sleppt og sanka frå utmarksbeite sommaren 2023 er publisert

Beitelagskart frå 2023 er no lagt ut på NIBIO sin kartteneste Kilden. Under fana Utmarksbeite -> Beitebruk ligg digitale kart over alle beitelag i landet.

Klikkar du deg inn på eit beitelag finn du ut kva slags husdyrslag som beita akkurat der og kor mange dyr som vart slept i utmarka i fjor sommar, samt tapsprosent.

For sau på utmarksbeite er statistikk frå 1981 til 2023 også tilgjengeleg på ei eiga nettside, følgj lenka i venstre marg.

Tala kjem frå tilskuddsordningen Organisert beitebruk (OBB), som blir forvalta av Landbruksdirektoratet. Talgrunnlaget frå OBB kan lastast ned i excel-form, ned på fylkes- kommunes- og beitelagsnivå. Historikken frå 1981 og fram til i dag finn du ved å gå inn på nettsida vår under Beitestatistikk - talgrunnlag (nederste lenke).

Ny rapport om vegetasjon og beite i Vestre Slidre

Gjennom århundre har utmarkshaustinga i Vestre Slidre i Valdres vore høg, med hogst, beiting og riving av buskvekstar. Som følgje av dette ligg store areal i fjellet i dag under den klimatiske skoggrensa. Enno står utmarksbruken sterkt, men utnyttinga er mykje lågare enn tidlegare, slik at småskogen no er på veg oppatt i det gamle beitelandskapet.

Somrane 2021 og 2022 og kartla vi vegetasjon og beite i Vestre Slidre statsallmenning og Grunke sameie, eit areal på tilsaman 210 km². Store delar av området er eit levande stølslandskap med mjølkekyr, ammekyr og sau.

Husdyra som brukar området i dag trengst om ein skal halde i hevd kvalitetar både i høve til beiteressursen og landskapet. Samstundes det er plass til mange fleire - utrekningar frå kartlegginga viser at ressursgrunnlaget gjev rom for ei dobling av husdyrtalet.

Alt arealet i Vestre Slidre statsallmenning har saman med eit større område i Nord-Aurdal kommune status som Utvald Kulturlandskap i Jordbruket under namnet Stølsvidda UKL.

Vi vonar kartlegginga vår bidreg til at kunnskapen om utmarksressursane her blir betre kjent, og at den nye kunnskapen kan nyttast inn mot skjøtsel og forvaltning av UKL-området.

Rapporten finn du i lenka til venstre. Ved å følgje lenka under kan du lese meir om Stølsvidda UKL.

Vegetasjonskart og beitekart frå 2023 ligg no på Kilden

Yngve Rekdal blir pensjonist

Noregs mest erfarne beitegranskar Yngve Rekdal
går no av med pensjon. Etter førtito år som vegetasjonskartleggar og forkjempar for utmarksressursar har han fortsatt eit stort engasjement for norsk utmark og beitenæring.

Les om korleis engasjementet vart vekt, og om arbeidet som beitegranskar i artikkelen til venstre.

«Ein god kartleggar er ikkje den som søkjer den absolutte sanninga, men ein tvilar som ser at livet har mange sider», meiner Yngve. Vi andre i NIBIO Utmarksbeite skal bruke utsegnet som ei rettesnor og  forvalte arven etter Yngve på best moglege måte.

Tusen takk for innsatsen gjennom eit langt arbeidsliv!

Tall og kart over husdyr på beite i 2022 er publisert

Hver vår publiserer NIBIO tall og kart som viser hvor mange sau og lam, storfe og geit som er sluppet og tapt på beite, og hvor de beiter. Tallene og kartene rapporteres inn fra beitelag gjennom tilskuddsordningen Organisert beitebruk (OBB).
 

POP om utmarksbeitet i Lordalen

Nå er kartleggingene fra Lordalen i Lesja tilgjengelig som en NIBIO POP. Dette er rapporten kortfattet presentert på fire sider.

Lordalen i Lesja kommune er et godt utnyttet beiteområde. Selv med dominans av skrinne vegetasjonstyper, kan området gi et tilfredsstillende resultat dersom dyretallet tilpasses beitegrunnlaget og dyra spres over hele arealet.

Les mer i POPen, som ligger i linken til venstre.

Radiobjeller gir viktig dokumentasjon om områdebruk

Søk jobb hos oss!

Her er en sjelden sjanse for deg som er interessert i bærekraftig bruk av utmark - vi har en ledig stilling! Dette jobber vi med:

• Utredninger og rådgiving innen beiteressurser og beitebruk
• Vegetasjonskartlegging gjennom feltarbeid
• Rapportering av prosjekter
• Brukerkontakt og formidling
• Deltakelse på interne (NIBIO) eller eksterne prosjekter relatert til utmarksbruk

Faggruppa vår består av sju hyggelige og erfarne beitegranskere som jobber godt sammen både i felt og med framstilling og formidling av resultater fra feltarbeidet.

Søk innen 12. februar, se flere detaljer i stillingsannonsen til venstre.

Korleis ta vare på kvalitetane til historiske landskap i fjellet?

Kulturlandskapet vårt er ei viktig råvare for reiselivet. Mange tenkjer at landskapet «berre er slik». Men det er det ikkje. Det opne, grasrike landskapet vi ser i mange fjellområde i dag er eit resultat av ein samverknad mellom menneske, beitedyr og planteliv.

Korleis kan vi ta vare på landskaps- og beitekvalitetane for komande generasjonar? Høyr Yngve Rekdal forklare kva som må til i videoen til venstre.

Videoen er spelt inn i Vangrøftdalen, eit område med særleg store beiteressursar, og er laga av Os kommune.

Urban vegetasjonskartlegging

For førti år siden ble Oslo vegetasjonskartlagt, på oppdrag av Oslo Helseråd. De gamle papirkartene med detaljert oversikt over fordelingen av 40 vegetasjonstyper holdt på å gå tapt i en ryddeaksjon, men ble reddet i siste liten.

I fjor sommer kartla Katrine Brynildsrud, masterstudent ved UiO, områdene rundt Holmenkollen, Grefsen og Grorud på nytt. Hun har sammenliknet de gamle kartene med nye registreringer, og undersøkt hva som har skjedd med naturen i byutviklingssonen gjennom 40 år.

Les om hvilken natur som er forsvunnet, og hva den har blitt erstattet av, i den ferske artikkelen fra forskersonen.no som ligger i linken til venstre.

Kronikk om utmarksbeitet i Valdres

Utmarka i fjellet mellom Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal har vore av dei hardast utnytta fjellareala våre. I Valdres har vi beitekartlagt kring 850 km² utmarksareal. Mykje av dette er stølsområde.

Nedgang i tradisjonell bruk og for få beitedyr gjer at desse gamle haustingslandskapa no er i ferd med å gro att, med den følgje at beitekvaliteten blir redusert, det beiteskapte biologiske mangfaldet forsvinn, og landskapsopplevinga blir endra.

Vi har skrive ein kronikk om kva som skjer i fjella i Valdres, men problemstillinga er like relevant for andre område av landet vårt der utmarksbruken endrar seg.

Rike utmarksressursar i Vang i Valdres

Vi har kartlagt eit 205 km² stort område i Vang i Valdres: Nørdre Syndin, Helin, Smådalen og Skakadalen. Delar av området er svært frodig med store areal høgstaudeeng i fjellet, og mykje engbjørkeskog under skoggrensa.

Området er i bruk av sau, storfe, geit og tamrein. Beitetrykket er lågt i dag, og med det høge innslaget av svært god beitevegetasjon er det rom for ei firedobling av tal sau, og ei tredobling for storfe.

Tidlegare har området vore hardt hausta, og skogen som før vart fjerna er no på veg oppatt. Skal dette landskapet takast vare på må det haustast, og i dette arbeidet spelar beitedyra den viktigaste rolla.

Les meir i rapporten som kan lastast ned frå linken til venstre. Funn frå kartlegginga blir presentert for kommunestyret og dei lokale beitelaga den 17. november.

Beitegranskingar i Vestland fylke

I fjor sommar var vi på synfaring i beiteområdane til Holmedal beitelag i Askvoll kommune, og Stord beitelag i Stord kommune, på oppdrag av Statsforvaltaren.

Rishei og fukthei var dominerande vegetasjonstype i begge områdane, og det beste beitet fantes i grasrike risheier og kultiverte storbregneenger.

I Holmedal beitelag fekk vi òg tilgang til data frå radiobjeller, slik at vi kunne sjå nærare på områdebruken til sauene som beiter her. Det viste seg at dei fleste sauene sprang raskt opp i høgda etter beiteslepp, og heldt seg der fram til sanking. Terrengbruken varierte både mellom individ og flokkar, og buskapane blanda seg lite.

Rapport frå granskinga finn du i venstremargen.

Podkast om beitekvalitet

Vil du høre om hvordan du kan vurdere kvalitet på utmarksbeitet ditt? Senter for arktisk landbruk ved NIBIO Tromsø har lagd en liten podkastserie på fire episoder. Her tar de opp ulike problemstillinger rundt grasdyrking og utmarksbeite.

Hør podkast om beitekvalitet med Finn-Arne Haugen i NIBIO Utmarksbeite ved å klikke på linken øverst til venstre.

Tre andre podkaster om grasdyrking i arktiske områder kan du også lytte til - ta dem med på øret og lær om arktisk landbruk når som helst.

NIBIO-sak om vurdering av beitekvalitet

Kvaliteten på fôret til husdyra er viktig – sommer som vinter. Men hvordan kan bonden vurdere fôrkvaliteten på utmarksbeitet? Finn-Arne Haugen forklarer i denne NIBIO-saken om hvordan vi kan dele inn vegetasjon i tre klasser for beitekvalitet.

Lesja-rapport

Nå er rapporten for Lordalen i Lesja ferdig fullført. Denne bygger på feltarbeid utført i perioden 2019–2021 med et samlet areal på 205 km². Av dette ligger 38 km² (19 %) av arealet under skoggrensa og 167 km² (81 %) over.

Vegetasjonen i Lordalen er for det meste på den litt fattige sida, men dette er et godt utnyttet beiteområde hvor det slippes både sau og storfe. For sauen er særlig grassnøleiene, som går høyt til fjells, viktige innslag i beitet. Rapporten i sin helhet kan leses og lastes ned fra linken til venstre.

Vi kommer til Lesja for å presentere arbeidet som er gjort 1. desember. Siden 2018 har vi i alt kartlagt 355 km² i Lesja og det er utarbeidet to rapporter. Den andre rapporten er kalt «Vegetasjon og beite i området Asbjørnsdalen–Grøndalen–Tverrfjellet» og den finner du i den nederste linken til venstre.

Beitelagskart oppdatert med tall fra 2021

Tall over husdyr sluppet på utmarksbeite i fjor ligger nå klare i Kilden. Gå til http://kilden.nibio.no. åpne punktet Utmarksbeite i lista til venstre og Beitebruk under det igjen for å finne kartlagene. Der kan du se beitelagene i din kommune, og hvilke dyreslag som bruker utmarka nær deg.

Tallgrunnlaget til beitebrukskartene i Kilden er hentet fra Organisert beitebruk (OBB), som er en tilskuddsordning som bønder kan bruke for å samarbeide om tilsyn, sanking og andre tiltak.

Rikelege ressursar for meir husdyr i utmark

Klimaendringar og krigen i Ukraina med prisauke på kunstgjødsel og andre innsatsfaktorar har skapt uro for verdas matsituasjon og for norsk sjølvforsyning. Samstundes ligg det i norsk natur ein stor og nesten gratis fôrressurs for husdyr – utmarka. Les eit rykande ferskt debattinnlegg av Yngve Rekdal, publisert i Nationen.

Tal husdyr sleppt og tapt i 2021 klare

No er tal frå Organisert beitebruk samla og publisert. I lenka til venstre finn du tal husdyr sleppt og sanka på utmarksbeite i fjor. NIBIO har òg ei eiga nettsida for tal sau på utmarksbeite, der du kan sjå grafar over utviklinga mange år tilbake i tid.

I 2021 fekk 1,9 millionar sauer, 258 000 storfe, 58 000 geiter og 8 000 hestar produksjonstilskot for å beite meir enn 5 veker i utmark. Verdien av fôret husdyra våre haustar i utmarka tilsvarar om lag 1 milliard kroner.

God plass til beitedyr

Norge har begrenset med matjord, men store arealer med lite brukt utmarksbeite av god kvalitet. Om ressursen ikke brukes, vil kvaliteten reduseres. Det får direkte følger for matvareberedskapen. I en ny rapport presenterer NIBIO for første gang en samlet oversikt over utmarksbeiteressursene i hele landet og i hvert fylke. Les mer i linken til venstre.

Store verdier fra utmarka

Vi har utredet status og muligheter for verdiskaping i utmark. Hvert år høster beitedyra fôr verdt 1 milliard kroner i utmarka. NRK har plukket opp saken, les den i linken til venste. Beitegransker og forskingsleder Geir-Harald Strand (bildet) har vært redaktør for rapporten.

Ufred mellom hyttefolk og beitebrukere i fjellet 

Husdyr i hytteområder kan skape konflikter. Ofte legges de mest attraktive hyttetomtene i solvendte, frodige lisider, som også er det beste matfatet til beitedyra. Aftenposten har lagd en lesverdig artikkel om problemstillingen ved å intervjue hytteeiere og beitebruker på Kvamsfjellet i Gudbrandsdalen. I denne saken måtte kommunen forøvrig til slutt invitere til et "fredsmøte" for å dempe konflikten. Les artikkelen fra A-magasinet i linken til venstre, der også Yngve Rekdal fra faggruppa vår er intervjuet.

Om arbeidet bak  Beitestatistikk for sau i utmark

No har tal frå 40 år tilbake i tid vorte samla, digitalisert og gjort tilgjengeleg for alle på den nye nettsida Beitestatistikk for sau i utmark. Prosjektleiar og beitekartleggjar Michael Angeloff (biletet) fortel om arbeidet med beitestatistikken i ein nyheitssak frå nibio.no i lenka til venstre. Her er òg eit møte med to brukarar av talmaterialet, som ser nytten i ei nettside som gjer det enklare å synleggjere at utmarksareala er i bruk og på kva måte. Kring 75 prosent av all sau sleppt i norsk utmark er organisert i beitelag, og med det inkludert i beitestatistikken. 

Ny nettside med beitestatistikk

Vi har lansert ei heilt ny nettside med statistikk over beitebruk! Nettsida viser dyretal og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskotsordninga Organisert beitebruk. Ei slik synleggjering av talmateriale frå beitelaga vil vera nyttig både for den som driv næring og dei som forvaltar stønadsordningar og lovverk kring utmarksbruk. Finn tal for kommunen din, fylket ditt eller heile landet i lenka til venstre. Velkommen til nettsida! Og les gjerne pressemeldinga vi har sendt ut:

 

Grønne fjellsider i Lofoten gror igjen

Krattskogen tar over gamle beitemarker i Lofoten. Det kan få store konsekvenser for turistdestinasjonen i nord. Finn-Arne Haugen i NIBIO Utmarksbeite har kartlagt vegetasjon over store areal i Lofoten, og ser at kulturlandskapet i regionen står i fare for å gro igjen. Les mer om hva som er i ferd med å skje med Lofotlandskapet ved å følge linken til venstre (sak fra NRK). 

Rapport fra kartlegging i Vang i Valdres

En ny utmarksbeiterapport fra Nibio er nå publisert; «Vegetasjon og beite på Slettefjellet, Fleinsendin, Rauddalen og Rysndalen». Dette er i Vang kommune og det meste av området utgjøres av Slettefjellet mellom Valdresdalføret i sør og Rauddalen i nordøst. Det kartlagte arealet er 111 km² hvorav 59 % (66 km²) ligger over skoggrensa.

Beitene her må samlet sett betegnes som gode. Det slippes både sau, geiter og storfe i området som også benyttes av tamrein. Det er og flere støler i drift her, både med geiter og mjølkekyr.

Beitene er best utnyttet i fjellet, mens det i de frodige bjørkeliene er betydelig ledige beiteressurser. Ønsker du å lese mer om denne kartleggingen finner du rapporten i linken til venstre.

Rapport frå kartlegging i Øystre Slidre

Eit 70 km² stort område rundt Skaget i Øystre Slidre vart vegetasjonskartlagt i fjor sommar. Området er mangfaldig både i terreng og vegetasjonstypar, og best arealutnytting vil ein få ved bruk av både sau og storfe.

Storfe vil finne mykje godt beite i dei produktive grasmyrene i dei lågtliggjande areala. Slake lisider med rishei og høgstaudeeng er potensielt gode beite for begge dyreslag, men tilgroing med tett busksjikt og høge urter gjer at gras og andre beiteplanter skuggast ut.

I dei øvste høgdelaga er det skrint beite for storfe. Her er det meir å hente for sauen. Nordsida av Skaget skil seg spesielt ut, her ligg store areal med grassnøleie med fine beiteutformingar som er svært godt seinsommar- og haustbeite for sau.

Kartområdet er ein del av Skaget-Bitihorn beitelag, og er du interessert i fleire detaljar om utmarksbeitet kan rapporten lastast ned frå lenka til venstre.

Se video av hvordan vi kartlegger utmarka 

Vegetasjonskartlegging gir en oversikt over beiteressursene våre. Så langt har NIBIO kartlagt rundt 10% av utmarka i Norge. Kartlegginga foregår i felt. Feltutstyret er enkelt, men funksjonelt. To flyfoto monteres sammen på et brett, og sett gjennom et stereoskop får en fram landskapet i 3D. Så tegnes fordelingen av vegetasjonstyper inn på fotoet, som digitaliseres etter endt feltsesong.

Følg linken til venstre og se Finn-Arne Haugen forklare mer om metodikken i denne artikkelen og videoen på Forskning.no

Tal frå organisert beitebruk i 2020 er klare

Tal for husdyr sleppt og tapt på utmarksbeite i fjor ligg no klare i Kilden. Gå til http://kilden.nibio.no, åpne punktet Utmarksbeite i lista til venstre og Beitebruk under det att for å finne kartlaga. Der kan du sjå beitelaga i kommunen din, og hvilke dyreslag som brukar utmarka nær deg.

Snart lanserar NIBIO ei egen nettside som viser tal dyr sleppt, sanka og tapt i beitelag landet over i ei årrekke. Følgj med!

Talgrunnlaget til beitebrukskartene i Kilden er henta fra Organisert beitebruk (OBB), som er ei tilskuddsordning for å stimulere til samarbeide om bruk av utmarksbeite.

Les kartleggingsrapporten frå Røros

I fjor kartla vi vegetasjon og beite i Hitterdalen i Røros, og rapporten er no klar. I 2020 bruka husdyr kring 17% av beiteressursen i kartleggingsområdet.

Utmarka i området ber preg av tidlegare tiders langt hardare hausting og beiting. Før i tida var det truleg drive utmarksslått i det meste av engbjørkeskog og på mykje av grasmyrene under skoggrensa. I dag ser ein dette kulturpreget sterkast i engbjørkeskogen.

Ved rett skjøtsel og høgt beitetrykk vil alt areal av engbjørkeskog i kartområdet kunne bli open og grasrik og tilby svært godt beite. Last ned rapporten frå lenka til venstre om du ønsker å lese meir om utmarksbeitene i området.